Historien bak #stoppnav

NAV #stoppnav

Hvorfor reagerer vi på det som skjer med tolkesaken?
Det var Norges Døveforbund (NDF) som tok initiativet til å etablere tolketjenesten for over 40 år siden. Det begynte med å lage kursopplegg for tegnspråktolker og forbundet/døveforeningene formidlet tolker. I 1994 overtok det offentlige ansvaret for tolketjenesten. Tolking har gjennomgått en rivende utvikling og ble etter hvert en profesjon. Tolker må i dag ha treårig bachelorutdanning i tegnspråk og tolking for å bli godkjent tolk før døve, døvblinde og hørselshemmede.  Før tolketjenesten ble en del av hjelpemiddelsentralene (1994) var det tett og godt samarbeid mellom forbundet, brukerne og tolketjenesten. Men etter hvert har det blitt slutt på brukermedvirkning på tolkeområdet. Avstanden mellom brukerne (ved NDF) og tolketjenesten (ved NAV) er stor, og døve har få, om ingen muligheter til å påvirke tolketjenesten. Det er noe av kjernen i årsaken til uenighetene mellom NDF og HoT/Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).


Organisering av tolketjenesten
I dag er NAV Hjelpemidler og tilrettelegging (HoT) ansvarlig for hjelpemiddelsentralene. Tolketjenestene er organisert under de fylkesvise hjelpemiddelsentralene. Det er ingen overordnet, nasjonal ledelse for tolketjenesten.  
Et organisasjonskart kan skisseres slik:

Organisering av tolketjenesten

En bemerkning – tjenestene under HoT er organisert på ulike måter. Over vises bare tre eksempler, men det finnes ikke noen tjenester som er likt organisert. 
HoT har ansvar for tolkeområdet, sammen med mange andre områder som for eksempel rullestoler, blinklys, synshjelpemidler og så videre. Det er 17 hjelpemiddelsentraler i Norge. Tolketjenestene ligger under dem, men organisert svært forskjellig. Noen hjelpemiddelsentraler har egen tolketjeneste med egen leder, som for eksempel Oslo. I Sør-Trøndelag er tolkene organisert under hjelpemiddelsentralens arbeid for å dekke hjelpemidler til hhv daglig- og arbeidsliv. Disse variasjonene er til dels betinget av den lokale etterspørselen etter tolketjenester.  Noen fylker har bare en eller to fast ansatte tolker, som også sørger for formidling av oppdrag.

Oppsummering av «helhetlig gjennomgang av tolkeområdet»
Sommeren 2015 bestilte Arbeids- og sosialdepartement en rapport som skulle kartlegge tolkeområdet. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang fikk oppdraget og begynte arbeidet høsten 2015.  NDF var involvert i arbeidet sammen med andre brukerorganisasjoner. Rapporten «Helhetlig gjennomgang av tolkeområdet» ble offentliggjort i april 2016. Rapporten kan leses her: eller søk «helhetlig gjennomgang av tolkeområdet» i Google. Rapporten kommer med en del gode anbefalinger, men er også sterkt kritisk til hvordan tolketjenesten er organisert.  Rapporten bekreftet det NDF har hatt mistanke om lenge, og identifiserte en rekke alvorlige problemer med NAVs manglende styring av tolketjenesten. Selv om rapporten inneholder enkelte punkter som vi ikke kjenner oss igjen i, er det store bildet gjenkjennelig for NDF; NAV mangler kompetanse om tolking og tolketjenesten, og har ikke styring. 

Blant annet viser rapporten at; 

  • stadig flere midler brukes til administrasjon. Fra 2010-2014 økte ressursene til formidling med 31 prosent, administrative funksjoner med 148 prosent, mens årsverk til tolking økte med knapt 8 prosent. 
  • det er vanskelig å se hvor mye penger som har blitt brukt på tolking og viser en lite effektiv bruk av midlene. 
  • det er vanskelig å se hva midlene brukes til. Det er ingen sikring for at øremerkede midler til tolk faktisk går til tolkestillinger. 
  • fullstendig mangel på brukermedvirkning på alle nivåer.
  • tolkene får ikke videreutdanning eller økt kompetansen sin. 
  • bestillingssystemet er dårlig. 
  • det er ingen personer med tolkefaglig og/eller tegnspråkkompetanse i HoT-ledelsen. 

Rapporten konkluderer med at tolkeområdet har et rotete system og må fornyes – men at det trengs en egen utredning for hvordan dette skal gjøres.
Rapportens anbefaling; Organisering som en egen nasjonal tjeneste
Rapporten anbefaler å flytte tolketjenesten ut av HoT og organisere tjenesten som en selvstendig nasjonal tjeneste, hvor ansatte har tolkefaglig kompetanse i alle ledd. Rapporten er tydelig på at tolketjenesten skal ut av HoT, og anbefaler at det skal utredes hvor den skal ligge– om det skal være innenfor- eller utenfor NAV. 

NDF støtter denne tankegangen og ønsker også at tolketjenesten skal ut av HoT. NDF mener at det er nødvendig med tolke- og tegnspråkfaglig kompetanse i ledelsen i den nye organisasjonen. NDF peker også på at tolker og det tolkefaglige miljøet ikke skal anses som et teknisk hjelpemiddel. Tolkene er språkoversettere, og det er derfor ikke naturlig at de er plassert under Hjelpemiddelsentralene. 

Arbeids og velferdsdirektoratet/NAV saboterer prosessen
I stedet for å ta til seg den kraftige kritikken i rapporten, har HoT og Arbeids- og Velferdsdirektoratet iverksatt en prosess med å integrere tolketjenesten enda tettere med hjelpemiddelområdet. Dette er i strid med hva rapporten anbefaler og hva som er best for brukerne, tolkutøvere og fagmiljøet. Vi frykter at hvis dette blir gjennomført, blir det vanskelig å ta tolketjenesten ut senere, hvis utredningen da viser seg at en nasjonal tjeneste er den beste måten å organisere tolketjenesten på.

Eksempler på pågående og planlagte prosesser:

  1. HoT vil i høst opprette en arbeidsgruppe som skal jobbe med videreutvikling av den integrerte tjenestemodellen. 
  2. HoT har allerede tatt initiativ til å opprette en ny struktur for ledelse og organisering av bildetolking og utredning om at bildetolking kan brukes på flere arenaer enn i dag. 

Rapporten har anbefalt det motsatte. Den har anbefalt at tolketjenesten skal ut av HoT og ikke være en del av den integrerte tjenestemodellen. HoT har også iverksatt en ny struktur for ledelse og organisering av bildetolk UTEN brukere og UTEN folk med kompetanse. Bildetolktjenesten er en av de få områdene som ikke får kritikk i rapporten fra Agenda Kaupang, likevel er midlene til denne tjenesten blitt redusert. Rapporten sier også at bildetolk ikke er en fullgod erstatning til tilstedeværende tolk og skal ikke brukes på flere arenaer enn i dag som er korte og enkle samtaler og telefonsamtaler, eller hvis det ikke er mulig å få tak i tolk. 
Videre bruker HoT i stadig større utstrekning begrepet «tverrfaglighet» når de beskriver tolkens rolle. De sier tolker kan fungere som «rådgivere» når han eller hun ikke tolker, og sier samtidig at døve ikke skal oppleve at samme person tolker den ene dagen og er rådgiver den neste. Ved store tolkesentraler er dette kanskje mulig å unngå, men det er vanskelig å se hvordan NAV skal unngå en slik sammenblanding av roller ved mindre hjelpemiddelsentraler. Dette resonnementet forutsetter også at det kun er døve og hørselshemmede som er tolkebrukere, og overser at også ulike offentlige kontorer og ikke-tegnspråklige tjenesteytere er brukere av NAVs tolketjenester. En slik rolleveksling er i direkte strid med hvordan brukerne selv og tolkene mener en tolk skal fungere, og er et brudd på de tolkeetiske retningslinjene og alle internasjonale retningslinjer for tegnspråktolking. Tolker har en treårig utdannelse i tegnspråk og tolking, og har ikke rådgiverkompetanse. 
NDF anerkjenner at det gjøres mye godt arbeid ved de mange lokale tolketjenestene, på tross av manglende styring fra HoT. Vår kritikk rettes mot HoT, ikke de lokale tolketjenestene. 

Budskapet fra NDF er: 

  1. Stopp de pågående og planlagte prosessene i NAV HoT nå! #stoppnav 
  2. Arbeids og sosialdepartementet må snarest iverksette en forpliktende utredning av ny modell for tolketjenesten der brukere, tolker og andre berørte parter deltar. 

For øvrig vises det til NSHP sin oppsummering av tolkesaken;

(NSHP, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse)


Delta i #stoppnav aksjonen her