NDFs innspill til statsbudsjettet, høring hos forskning og utdanningskomiteen på Stortinget

Av Stortinget,_Oslo,_Norway.jpg: gcardinal from Norway - Stortinget,_Oslo,_Norway.jpg, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=8811737

Det haster med å gi støtten til tegnspråkløftet!

Vi antar i dag at Norsk tegnspråk snakkes av ca. 25.000 mennesker. Språket er ett av landets største og eldste minoritetsspråk. Gjennom årene har språket fått veldig liten anerkjennelse – mye på grunn av misforståelsen om at et språk må være vokalt. Det er først de siste tiårene at tegnspråk har fått den anerkjennelsen som det fortjener. Nå foreligger det et forslag til en språklov der tegnspråk får en egen paragraf. Vi er veldig glad og stolt av denne paragrafen.

Tegnspråk har fått en egen paragraf, men utdanningssektoren henger etter. Det er mangel på et grunnleggende fundament i utdanningsprogrammet til tegnspråk. Vi mangler læremidler, og lærerprogram på tegnspråk, og flere andre ting. Derfor må vi få til en omfattende ordning som bygger opp tegnspråktilbudet fra bunnen av. OsloMET har tatt ansvar og har søkt om tegnspråkløftet i to omganger, statsbudsjettet i 2019 og 2020. Begge gangene fikk de avslag.

Det betyr at staten ikke tar ansvar for å ta vare på et av landets eldste og største minoritetsspråk.

Vi vil gir tre grunner til å få gjennomført tegnspråkløftet nå.

  • Dagens barn og unge og kommende generasjoner har dårlig tid - det haster å få dette på plass.
  • Døve og hørselshemmede barn får ikke språk inn med morsmelken.
  • Det er dessverre fortsatt stor mangel på kunnskap om tegnspråk og døve/hørselshemmede barn.

1. Det haster å få dette på plass

Ingen hørselstekniske hjelpemidler (som høreapparat og cochlea-implantat) kan gi et døvt/hørselshemmet barn full naturlig og uanstrengt tilgang til talespråk. Uten tilgang til tegnspråk har altså ikke døve og hørselshemmede barn en reell tilgang til språk. Per i dag råder det fremdeles «vente og se»-holdninger og holdninger om at foreldre uten tilstrekkelig kunnskap om språkutvikling må velge mellom talespråk eller tegnspråk for sine barn. Slike holdninger og praksis har allerede kostet svært mange døve/hørselshemmede barn og unges tilgang til språk og identitet. Dette har vi ikke råd til å fortsette med.

Det viktigste «språkvinduet» er mellom 0-2 år etter fødsel. Med en avventende holdning til tegnspråk vil fort mye av dette språkvinduet være passert før barnet eventuelt får tilgang til språk. Tegnspråk derimot gir døve/hørselshemmede barn full tilgang til språk og utvikling av sin genuine identitet – allerede fra fødselen dersom barnet har tilgang til tegnspråkmiljø. Forskning og brukererfaring viser at språk er livsnødvendig for at barnets kognitive utvikling skal skje i takt med jevnaldrende. Ved manglende tilgang til språk vil barn miste de sosiale ferdighetene som er knyttet til dyp forståelse av et språk. Forskningen viser at det er stor grad av språkdeprivasjon for døve/hørselshemmede barn som ikke bruker tegnspråk. Det er svært alvorlig og innebærer blant annet lærevansker og mangelfulle sosiale ferdigheter, og vil hindre kognitiv utvikling (for eksempel Glickman og Hall). Dette er svært enkelt å forebygge, men vanskelig å gjøre noe med når det har oppstått. Dette viser seg ved at mange av disse barna tilsynelatende fungerer greit med talespråk i en-til-en kommunikasjon men faller ut ved gruppesamtaler eller når det er støy i rommet/omgivelsene. Dette gjelder for majoriteten av hørselshemmede barn uansett grad av hørselstap – som uten tilgang til tegnspråk sliter i kommunikasjonen og fellesskapet. Felles er at alle bruker svært mye krefter på munnavlesning og lytting.

Hele tegnspråktilbudet må bygges opp og forbedres.

2. Ikke noe mulighet til å få språk gjennom morsmelk

Døve og hørselshemmedes språksituasjon er unik fra andre minoritetsspråklige barn – de aller fleste døve/hørselshemmede barn fødes inn i hørende familier og miljøer som ikke har kunnskap om tegnspråk fra før. Foreldre må da lære barnas førstespråk parallelt med barna selv. Dette gjør at barnehager/skole får en mye viktigere rolle utvikling og bruk av morsmål og førstespråk i døve/hørselshemmede barns språkutvikling enn hva tilfellet er hos hørende barn. I skolen er det er i dag et stort problem med å få tak i kvalifiserte pedagoger og språkmodeller til dette arbeidet; per dags dato finnes det ikke en tegnspråklærerutdanning, og heller ikke en lærerutdanning for morsmålsbrukere i tegnspråk. Det er også en helt fundamental mangel på læremidler på tegnspråk (tegnspråk er utelatt i opplæringslovens punkt om dette).

Dessverre finnes det heller ikke noen retningslinjer som definerer hva et godt tegnspråkmiljø i barnehager er. Et skrekkeksempel på konsekvensene av dette så vi da tegnspråkbarnehagen i Trondheim, Møller Barnehage, ble lagt ned og overført til en større kommunal barnehage. Mange døve ansatte med morsmålskompetanse i tegnspråk ble sagt opp med begrunnelse at de mangler pedagogisk kompetanse. Barnehagen har i kraft av å være et tegnspråkmiljø, et ansvar for at morsmålskompetanse i tegnspråk blir ivaretatt. Dette innebærer at barnehagen må ansette flere morsmålskompetente tegnspråklige ansatte per barn enn det som står i bemanningsnormen.

3. Mye mangel på kunnskap om tegnspråk og døve/hørselshemmede barn

Dessverre er det fortsatt mye mangel på kunnskap om norsk tegnspråk som språk hos yrkesprofesjonalistene. Vi mener at Tegnspråkløftet vil fremme kunnskaper om tegnspråk og døve/hørselshemmede hos ulike yrkesgrupper som for eksempel innenfor pedagogikk, helse- og sosialtjenestene.

Vi viser til at i St.meld.nr. 21 Lærelyst står det at det skal utarbeides læresenter for de samiske språk, likedan for matte og så videre, men det står ingenting om læresenter for tegnspråk selv om det er et skrikende behov for det. Det må derfor opprettes et nasjonalt læresenter for tegnspråk. Først skritt på denne veien er å få midler til tegnspråkløftet som vil vise samfunnet at regjeringen ønsker å inkludere alle i fremtidens samfunn.

Relevante dokumenter:

Petter Noddeland
Generalsekretær,
Norges Døveforbund

Teksten er også tilgjengelig i Word dokument nedenfor.