Nina Hauge intervjuer ledere fra våre lokallag


Dagens tema i #Døvesuke er døve ledere. Alle landets døveforeninger har en døv leder og har hatt det i mange år. Her møter vi noen av dem og de vil fortelle om døvemiljøet i anledning Døves Uke. De er intervjuet av Nina Hauge, leder i Nord-Trøndelag Døveforening og varamedlem i forbundsstyret.

Tekst til video:

Spørsmål 1: Hva er typisk for døve?

Leni: Jeg synes at døve er veldig sosiale. 
Nina: Ja, veldig skravlete.
Leni: Ja! Og hvis du besøker døve i et annet land, eller sted så blir det ofte sosialt og man kan bli invitert hjem til noen. 

Tore S.: Døve liker å sladre.
Nina: Haha, det er typisk døve! Ofte sier de: «Vet du hva?» 
Tore S.: Det skjer ikke bare i Trondheim, men i hele Norge. 
Nina: Ja, litt sånn jungeltelegraf-virksomhet. 
Tore S.: Og ... døve er mer forsiktige med sin økonomi. 
Nina: Er det typisk for døve?
Tore S.: Ja, mange er sparsomme. 

Siw: Jo, altså. I den hørende verden har vi mer folkeskikk, mens i døvemiljøet gir vi mer blaffen. Helt greit å gjøre tabber liksom. I de hørende sin verden unnskylder vi oss, og er litt mer forsiktige. Jeg synes at det er typisk døve. 

Tore K.: Ja, jeg må fortelle noe som skjedde i dag til lunsj. Da vi gikk ut av møterommet, delte vi oss. Jeg og noen andre tok den korte veien til kantina, mens andre gikk en omvei. Jeg prøvde å få kontakt med døve som gikk omveien. Det nyttet ikke å banke på gulvet eller vinke til dem.  
Nina: Haha, jeg var en av de som tok omveien. Det var før jeg visste om den korte veien.

Spørsmål 2: Hva har endret seg i døvemiljøet fra du var liten?

Leni: I Drammen døveforening skjer det ofte at folk blir stående i korridoren og prate, og så stopper de i trappa og skravler, de flytter sakte på seg fordi de må prate ferdig. Står også utenfor og prater til det blir sent. 

Tore S.: Eldre er flinkere til å samles og møtes på døveforeninger, mens unge har egne grupper. 
Nina: Du sier altså at før møtte alle aldersgrupper på et sted, og hadde sosialt samvær. Men nå er det ikke slik. 
Tore: Ja, på en måte. Problemet er tid. Og saken er at ... vi døve tilbringer stadig mer tid i den hørende verden. Vi fokuserer på «rett til tolk» og rettigheter knyttet til aldershjem. Vi jobber mye med slike saker. 

Kristine: Da jeg vokste opp, og i ungdomstiden opplevde jeg at det ofte var treff og sosialt samvær. Nå føler jeg at det ikke er like ofte som før. Det finnes sikkert aktiviteter og arrangementer, men jeg føler at de er mindre synlige nå. 

Leni: Jeg tror at døve er mer bevisste, og krever mer rettigheter. Tidligere tenkte døve flest at hørende vet best og at vi må høre på dem. Nå er det ikke slik. Vi tar plass, og våger å kreve våre rettigheter.

Tore K.: Etter at døveskolene ble nedlagt i 2011, ser jeg et økende helseproblem hos døve, mange får psykiske problemer og andre følgeproblemer.  

Spørsmål 3: Hvilke saker brenner du for? 

Kristine: For meg er tolkesaken viktig. Det må bli bedre. Og at døve er likestilt med hørende, spesielt når det kommer til tilgjengelighet. Informasjon for døve ute i kollektivtransport o.l. 

Tore K.: Akkurat nå føler jeg at tolkesaken er veldig viktig. Mange av oss opplever mye avlysninger. Brukere får ikke tolk. Det har vært omorganisering i tolketjenesten, noe som har ødelagt mye for oss. 

Leni: Jeg er lærer på Vetland skole i Oslo. Jeg ønsker at vi skal få døveskolene tilbake som før, med døve og tegnspråklige lærere. Vi hadde et veldig bra sosialt miljø. Jeg møter mange eldre døve som mimrer tilbake til tiden på døveskolene. De elsker å fortelle historier. Akkurat det savner jeg. Mange som snakker om «døves gullalder», og unge døve i dag får ikke samme mulighet. 

Tore S.: Viktige saker for Trondheim døveforening er at St. Olavs Hospital får fast tolkeordning og et fast aldershjem for døve. Vi har mange eldre døve i Trondheim som trenger et «hjem for døve», men de har ingen steder å dra. Vi trenger aldershjem for døve, omsorgsbolig for døve og hjemmetjeneste for døve, med tegnspråkkompetanse hos ansatte. 

Siw: Vi trenger ungdommer. Det er de som er fremtiden. Jeg lurer på om vi trenger døveforeninger i fremtiden? 
Nina: Du føler altså at døveforeninger holder på å forsvinne?
Siw: Ja, hvordan skal det gå med unge døve?