Tekst til video:
Kjære tegnspråkmiljøet!
Vi vet med sikkerhet at tegnspråk er i hvert fall over 200 år gammel. Men så vidt vi vet så var det ingen ordinær undervisning i og på tegnspråk på skoler eller offentlige steder. Trønderen Andreas Christian Møller måtte reise til København for å bli lære hvordan undervise i og på tegnspråk. Han opprettet Norges første døveskole i Trondheim i 1825. Han underviste døve elever. Deretter ble flere døveskoler opprettet i Norge.
Døve har opplevd mye på godt og vondt gjennom tider. Det har vært oralmetode i undervisningen i mellomtiden. Vi vet at det ikke fungerer med oralmetode for døve og hørselshemmede.
Omkring år 1890 har det vært en stor debatt om «tegnspråk» eller «tegn til tale». Ragnar Ziener skrev i «Journal for døve» i 1892 nr. 4 «Tegnspråket aldri vil dø så lenge der er døve til». Han hadde rett. Vi har klart å ta vare på tegnspråket til i dag. Han var leder for Oslo Døveforening i 1913-1923. Han var også med til å stifte Norske Døves Landsforbund i 1918. (Nåværende Norges Døveforbund).
Gjennom tiden har det vært variert tegnspråkundervisning – de fleste som underviste var privatpersoner, individuelle undervisninger, hørende lærere eller prester som underviste i tegnspråk. Det var ikke ideelt og ikke av god kvalitet. Omkring 1930– 1950 kom det flere og flere tegnordbøker og kurshefter på markedet. Etter denne ble det bedre med tegnspråkmaterialer over hele landet.
I mange år har noen av våre lokalforeninger tilbyr tegnspråkkurs på kveldstid og noen på dagtid for virksomheter (for eksempel døv i arbeidsplasser) eller offentlige (for eksempel sykepleier på sykehjemmet, hvor døve beboere bor der eller lærer på integrert skole). Tidligere måtte tegnspråklærere lage materialer selv til undervisningen.
Vi kjempet i mange og mange år for å ha tegnspråk i Språkloven. Endelig etter mange år – Stortinget behandlet Språkloven som ble vedtatt 25. mars 2021 etter 1. gangs votering på Stortinget. Denne dagen markerer språklovens dag. Norsk tegnspråk som et språk ble offisielt nedfestet i den norske lov for første gang.
Norsk tegnspråk er innlemmet i den norske Språkloven og ses på som likeverdig som det nasjonale norske språket (bokmål og nynorsk). Andre språk som er tatt med i Språkloven er samiske språk, nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes), norsk tegnspråk og skandinaviske språk.
Norsk tegnspråk har ingen offisiell dato som markerer det norske tegnspråket. Nynorskens dag faller på datoen 12. mai og samenes nasjonaldag faller på datoen 6. februar. Norges Døveforbund mente det er på tide at norsk tegnspråk også får en egen dag som Norge kan markere.
Norges Døveforbund har sett på ulike datoer som har tilknytning til den norske døvehistorien samt norsk tegnspråks historie. Ved landsmøtet i Ålesund juni 2022 ble vedtatt som 25. mars. Nå på lørdag 25. mars er den offisiell dag som markeringsdag.
Men hva med 23. september? FN har erklært tegnspråk som markeringsdag 23. september 2017. Derfor feirer vi internasjonalt tegnspråkdag den dag.
Språkrådet offentliggjør årets tegn på lørdag kl. 13.00. Den blir lagt ut på Språkrådet og Norges Døveforbunds hjemmeside. Husk å følge med på lørdag!
Ha det!
