Til deg som ønsker å gi en testamentarisk gave til Norges Døveforbund
Takk for det du ønsker å gi.
Å gi en testamentarisk gave er en stor og viktig beslutning for deg, og et kjærkomment bidrag for oss og det viktige arbeidet vårt. Kontakt oss gjerne om du har spørsmål utover det vi har skrevet her.
Slik oppretter du et testamente:
Opprett et testamentarisk gave her:
Last ned malen for utfylling
1. Få en oversikt over verdiene dine
Begynn med å sette opp en oversikt over hus og eiendom, bankinnskudd, verdipapirer og eventuelt løsere som f.eks. smykker, møbler og kunst. Der det er mulig, kan du sette en omtrentlig verdi.
2. Snakk med dine nærmeste
Ved å ta en prat med dine nærmeste kan du bidra til å sikre at testamentet ikke bare blir i henhold til dine ønsker – men også i henhold til andres ønsker. Det kan være at en gjenstand med stor affeksjonsverdi for én arving, kan bety mindre for en annen, eller at et barn har fått mer økonomisk hjelp i en etableringsfase enn et annet. Og ønsker du for eksempel å gi en gave til en veldedig organisasjon gjennom testamentet, kan det være fint å forklare hvorfor du ønsker å gjøre dette.
3. Fordel verdiene dine
Skriv testamentet der du angir hvem som skal ha hva. Det er viktig å huske på at det kan gå mange år fra testamentet skrives til det skal brukes, og verdiene kan endre seg betydelig i den perioden. På grunn av verdisvingninger er det lurt å angi hva de enkelte skal ha i prosenter.
4. Skaff to vitner
Testamentet må undertegnes av deg og bevitnes av to personer som begge er fylt 18 år. Vitnene må være habile, det vil si at de må ikke selv være arvinger i henhold til testamentet eller være i slekt med eller nærstående til noen som er det. De må heller ikke være ansatt hos noen som er arving etter testamentet. Vitnene må vite at det er et testament, men behøver ikke kjenne innholdet. Du som skriver ditt testament må undertegne i samtidig påsyn av begge vitnene.
5. Sørg for trygg oppbevaring
Den sikreste formen for oppbevaring av testamentet ditt er å levere det til tingretten. Da sikrer du deg både mot at det holdes tilbake eller at ingen er oppmerksom på dokumentet den dagen arven skal fordeles. Testamentet blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten gir beskjed om testamentet til de tilgodesette etter at testator er død. Endrer du testamentet helt eller delvis bør også det endrede testamentet sendes til tingretten.
Krav til testamentet
Som følge av at det å opprette et testament er en viktig beslutning, og for å unngå tvist om testamentets ekthet etter arvelaters død, stilles det strenge formkrav som alle må være oppfylt for at testamentet skal anses som gyldig. Følges ikke de formelle reglene, vil testamentet være ugyldig, og normalt være uten virkning for fordelingen av arven.
Kravene til et gyldig testament er blant annet:
- Det må være skriftlig.
- Det må tydelig fremgå at det er et testament.
- Reglene for pliktdelsarv må være ivaretatt.
Testator må være i stand til å forstå innholdet og betydningen av det som bestemmes (være ved sans og samling). Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om dette, og om testator opprettet testamentet av fri vilje.
Testamentet bør dateres (hvis du oppretter flere testamenter vil det nyeste være det som er gyldig).
Alle myndige personer kan skrive testamentet selv, men ettersom arveloven stiller en del krav til utforming, innhold og måten det opprettes på, kan det være lurt å få rådgivning og juridisk bistand. Er ikke kravene i arveloven fulgt, kan som nevnt testamentet bli erklært ugyldig.
ORDFORKLARINGER
Her følger en oversikt med forklaring av noen ord du kan møte på din vei til et ferdig skrevet testament.
Arving: Dvs. alle som arver etter en avdød person. Man kan være arving etter loven eller et testament. Det skilles mellom legatarer og loddeiere.
Arving i første arvegangsklasse: Avdødes barn og barnebarn kalles «første arvegangsklasse» i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, det vil si barnebarna.
Arving i andre arvegangsklasse: Avdødes mor, far, søsken og nieser/nevøer kalles «andre arvegangsklasse». Mor og far arver først, og hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken).
Ektefellearv: Gjenlevende ektefelle arver en fjerdepart av dødsboet dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven til minstebeløpet.
Felles testament: To eller flere personer som skriver testament i ett felles dokument. Ektefeller som oppretter felles testament, uten at de tilgodeser hverandre ut over arveloven, har ikke opprettet et gjensidig testament, men ett felles.
Formkrav: De formelle krav til et testament som må være oppfylt for at det skal være gyldig. Et testament må etter arveloven § 49 gjøres skriftlig med to vitner over 18 år til stede som testator har godtatt, og som er til stede sammen samtidig og vet at dokumentet skal være testament. Testator skal mens vitnene er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskriften under viten at det er et testament, og at testator vet at det er et testament. Vitnene skal også skrive navnene sine på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske. Vitnene må være habile og vite at det er et testament. Følgen av at formkravene ikke er fulgt er ubønnhørlig at testamentet er ugyldig.
Gjensidig testament: Testament mellom ektefeller hvor de gjensidig tilgodeser hverandre ut over arverett iht. arveloven. F.eks. innsetter ektefeller uten felles barn, men med søsken på hver sin side, hverandre som enearvinger etter hverandre. Iht. loven vil ektefellen arve ½-parten i konkurranse med avdødes søsken.
Legater: En som arver et bestemt beløp eller en gjenstand.
Loddeier: En som arver en andel av boet, f.eks. Arvelater har ikke ektefelle, og etterlater seg 2 barn. Barna er loddeiere til ½-parten hver av boets masse (som man ikke vet størrelsen av).
Pliktdelsarv: 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1.000.000,-. I ny arvelov økes pliktdelsarvens høyeste beløp knyttet opp til G (Folketrygdens Grunnbeløp), og da 15 ganger G.
Uskifte: Tradisjonelt har gjenlevende ektefelle som oftest valgt å sitte i uskifte med formue som ektefellene skal dele, dvs. deres fellesformue. Delingstidspunktet utsettes til lengst levende dør, eller ønsker å skifte med arvingene etter førstavdøde ektefelle. Særeie omfattes ikke av uskifteboet uten ektepakt som gir rett til å sitte i uskifte med dette.
Ubetinget rett for lengstlevende ektefelle overfor felles barn. Har førstavdøde særkullsbarn må disse samtykke til uskifte.
Det gjelder også en begrenset uskifterett for samboere som har hatt, har eller venter felles barn.
Uskifte innebærer i utgangspunktet at man får fri rådighet over hele boet i levende live. Dette må ikke forveksles med den testamentariske rådigheten, som vil være begrenset til avdødes andel (normalt halvparten).
Uskiftebo: Den samlede fellesformuen til ektefeller som overtas udelt ved den ene ektefellens dødsfall. Kan også omfatte særeie.
KILDE: https://www.detgodetestament.no/slik-oppretter-du-et-testament
