Pressekonferanse – Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven

Norges Døveforbund har transkribert innholdet fra pressekonferansen om inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven. Nedenfor kan du lese hva som ble sagt under pressekonferansen.

Du kan se video fra pressekonferansen her.

Innledning av statsministeren

Tusen takk, Konstantin! Det var godt å høre deg igjen. Jeg vil også takke alle sammen for at vi er samlet her i dag. Mine gode statsrådskolleger skal utdype dette videre, men jeg vil starte med et overordnet perspektiv på denne saken.

Når vi driver politikk og har ansvar, må vi stille oss noen grunnleggende spørsmål: Hvem er vi til for? Hva er vi til for? Hvor er politikk viktigst?

Som regjering møter vi mange sterke interessegrupper som påvirker politikken, ønsker vedtak, bevilgninger og beslutninger. Dette er en naturlig del av demokratiet. Noen ganger kan vi føle oss overveldet av aktører med store ressurser, som vet akkurat hva de vil ha og presser på for sine interesser. Men det er også viktig å huske hvem vi er til for – de som kanskje ikke har de samme ressursene, men som like fullt har sterke argumenter og rettmessige krav.

CRPD og betydningen av inkorporering

Dette er bakgrunnen for diskusjonen rundt FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Mange av oss har jobbet med dette i flere år og møtt dere i ulike sammenhenger. Jeg har stått på en togstasjon og sett et tog passere forbi, mens personer med rullestol har måttet vente, ikke fordi det manglet en rampe, men fordi det ikke ble tatt de ekstra 90 sekundene det ville kreve for å la dem komme om bord.

Dette er bare ett eksempel på utfordringene mennesker med funksjonsvariasjoner opplever i Norge. Over én million mennesker i Norge har en eller annen form for funksjonsvariasjon, og deres rettigheter må sikres på lik linje med alle andre.

Norge har en lang tradisjon for å følge opp internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til. Likevel har CRPD manglet samme juridiske status som andre menneskerettighetskonvensjoner, slik som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Vi gikk til valg på å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, og nå tar vi det steget.

Vi har hatt en grundig utredning av dette spørsmålet, og det finnes ulike syn på hvordan det kan gjennomføres. Men vi har landet på at CRPD skal inkorporeres på samme nivå som andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Dette er et viktig signal om at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser skal vektlegges i norsk rett.

Økonomiske og praktiske konsekvenser

Vi har full forståelse for at noen, spesielt i kommunene, er bekymret for at dette kan bli dyrt, komplisert og vanskelig å gjennomføre. Men vi mener at dette er noe vi kan klare som fellesskap. Flertallet i ekspertutvalget har også konkludert med at det er mulig å gjennomføre på en god måte.

Til alle dere i organisasjonene som har jobbet utrettelig for denne saken: Tusen takk for at dere har argumentert og presset på! Jeg ser tilbake på min politiske karriere med stolthet over at dette er en av sakene jeg har vært med på å gjennomføre.

Uttalelse fra arbeids- og inkluderingsministeren

I dag er jeg ekstra glad! Jeg vet hvor mye denne beslutningen betyr for så mange mennesker, spesielt dere i organisasjonene som har kjempet for dette i årevis.

Inkorporeringen av CRPD har vært en av de viktigste sakene for funksjonshemmedes organisasjoner, og den har fått støtte fra både Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Det handler om likestilling og anerkjennelse av at personer med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene, den samme respekten og den samme verdigheten som alle andre.

Vi må sørge for at alle får muligheten til å delta fritt i samfunnet, enten det er i skole, utdanning, arbeidsliv, helsevesen, idrett eller kultur.

Dette er en historisk dag. Jeg håper dere vil feire denne seieren – det har dere fortjent!

Uttalelse fra justisministeren

I dag legger vi fram en historisk melding – et vendepunkt for totalberedskapen og totalforsvaret i Norge.

Vi legger bak oss en periode preget av dyp fred, og ser nå behovet for å forberede oss på både kriser og krig. Vi har sett eksempler på sikkerhetsutfordringer de siste årene, fra pandemien og krigen i Ukraina til ekstreme værhendelser som flommen etter uværet «Hans».

For å styrke Norges beredskap, må vi ha et helhetlig totalforsvar hvor både sivilsamfunnet og Forsvaret jobber sammen.

Eksempelvis har vi sett at cyberangrep, kritisk infrastruktur og hybride trusler har blitt stadig mer aktuelle. Vi skal styrke kontrollen over kritisk infrastruktur og innføre krav om forhåndsgodkjenning ved eiendomskjøp nær sensitive områder.

Vi vil også øke sivilforsvarets styrke fra 8 000 til 12 000 tjenestepliktige over de neste årene. Dette gir oss bedre muligheter til å håndtere både naturkatastrofer og sikkerhetspolitiske kriser.

Jeg oppfordrer alle til å bidra. Alle kan gjøre noe for å styrke samfunnets beredskap, enten det er gjennom økt bevissthet, deltakelse i frivillige organisasjoner eller ved å ta sikkerhetsforanstaltninger i egen hverdag.

Vi takker alle organisasjonene og enkeltpersonene som har jobbet for inkorporeringen av CRPD. Dette er en viktig milepæl i norsk politikk, og vi ser fram til å jobbe videre med implementeringen.

Oppsummering av endringene og tiltakene som ble presentert:

• CRPD inkorporeres i menneskerettsloven på lik linje med barne- og kvinnekonvensjonen.
• Totalberedskapsmeldingen styrker Norges evne til å håndtere kriser og sikkerhetstrusler.
• Økt beredskap i kommunene og næringslivet for bedre motstandsdyktighet.
• Sivilforsvaret styrkes med 50 % flere tjenestepliktige.
• Strengere regulering av eierskap og sikkerhet i kritisk infrastruktur.

Konklusjon

Dette var en pressekonferanse preget av store beslutninger med langvarige konsekvenser for Norges politikk. Med CRPD på plass i menneskerettsloven og en styrket totalberedskap, tar regjeringen viktige skritt for å gjøre samfunnet mer inkluderende og robust.

Tusen takk for oppmøtet!