Ingen skole for døve samer – nå mister Tonje arven

Tonje Utsi er både døv og same. Hun vokste opp i Tana, men fordi hun gikk på en norsk døveskole, får hun ikke beholde reindriften. Nå må hun slakte hele flokken innen 2. desember. Norges Døveforbund mener dette er diskriminering.

TEKST Jannicke Kvitvær / FOTO Stian Samuelsen

Den norske staten har gjennom historien gjort mye urett mot samene. Stortinget ga en offentlig unnskyldning 12. november 2024, men døve samer faller fortsatt mellom to stoler. Et hull i regelverket gjør at personer som Tonje i praksis mister grunnleggende samiske rettigheter – selv om de er av samisk ætt og har vokst opp i reindrifta.

De tidligere statlige døveskolene i Norge, med internat og senere moderne botilbud, var et viktig tilbud for mange døve og hørselshemmede elever. Den siste statlige døveskolen som ble lagt ned, var A.C. Møller skole i Trondheim i 2017, da ansvaret for døveundervisningen ble overført til kommunene. Det var denne skolen Tonje gikk på.

Tonje ble født i Kirkenes, men vokste opp i Tana. Bestefaren var en stor reindrifter i distrikt D7.Tonjes far fikk aldri muligheten til å overta bestefarens reindrift på grunn av sykdom, han klaget saken inn til reindriftsforvaltningen i 2015 for å sikre at arven gikk videre. Han fikk aldri svar.

Tonje vokste opp med to kulturer og identiteter: hun er døv og hun er samisk. Fordi det aldri har eksistert egne skoler for døve samer, måtte samiske døve og hørselshemmede barn flytte til norske tegnspråklige døveskoler – ofte langt hjemmefra. Dette har gjort at døve og hørselshemmede samer har blitt – og fortsatt blir – fratatt viktige samiske rettigheter, blant annet retten til å arve reindrift, fordi, de kan i tilfeller, ikke anses som «samiske nok» ifølge reindriftsloven.

Reindriftsloven fra 2007 skal beskytte samiske rettigheter og sier at kun personer av samisk ætt som er vokst opp i samisk kultur kan drive reindrift. For å eie rein må man være registrert i en siidaandel. I dag finnes det rundt 150 vintersiidaer og 100 sommersiidaer i det samiske reinbeiteområdet.

Tonjes far døde i 2019. Han tok sitt eget liv. Tonje har aldri fått svar på hvorfor, men hun spør seg om smerten over å aldri få overta familiens reindrift var en del av årsaken. Både Tonje og halvbroren arvet reindriften, som ble delt 50/50 og registrert i to ulike siidaandeler. Da halvbroren døde i en ulykke i 2022 stod Tonje igjen som eneste arving. Hun var registrert under én siidaandel, men får i dag ikke medlemskap der, med begrunnelsen at familiens reinmerke ikke lenger finnes i D7.

Til tross for at hun er av samisk ætt, står det i brevet fra D7 at hun må slakte alle reinsdyrene innen 2. desember. Tonje spør: Er det fordi hun ikke anses som samisk nok? Fordi hun er kvinne? Fordi hun er døv?

At Tonje i dag står uten rettigheter knyttet til familiens reindrift i D7, viser et hull i regelverket. DT kjenner til en annen reindrifter som også er same og døv. Her jobber vedkommende under andre reindrifter, og eier ingen reinmerke selv.

Norges Døveforbund anser dette som diskriminering fordi Norge aldri har hatt et skoletilbud for døve samer. Døve samer har aldri hatt noe annet valg enn å gå på norske tegnspråklige døveskoler. Da Tonje vokste opp, fantes det heller ingen døveskole i Nord-Norge – nærmeste skole var Trondheim.

Norges Døveforbund mener Tonjes sak bør falle inn under «særlige omstendigheter» i reindriftsloven og har tatt kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO forteller at dersom det kan dokumenteres at Tonje blir diskriminert i denne saken på grunn av at hun er døv så kan saken bli sett på som en diskrimineringssak.

Reindriftsloven og den privatrettslige logikk og praksis i siidaandelens selvstyre er noe annet enn hvordan sedvane er i norsk arverett.

Les hele Tonjes historie i kommende utgave av DT.