Flytting av Statped Stavanger i Stortinget

I forrige uke svarte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) på spørsmål fra Guri Melby (V) i spørretimen på Stortinget om flyttingen av Statped fra Stavanger til Bergen.

Norges Døveforbund er ikke fornøyd med svaret.

Fra vårt perspektiv er det fortsatt store uklarheter – og svaret gir ikke reelle svar på de mest alvorlige bekymringene. Det fremstår som om sentrale konsekvenser rett og slett ikke er vurdert godt nok.

Særlig er vi svært bekymret for deltidstilbudet knyttet til Auglend skole. Dette er et konkret og viktig tilbud som er tett koblet til det lokale tegnspråkmiljøet. Vi kan ikke se at konsekvensene for dette tilbudet i det hele tatt er vurdert i beslutningsgrunnlaget.

Vi risikerer nå en kraftig svekkelse av tegnspråkmiljøet rundt Auglend. Dette er et miljø som bygges gjennom daglig samhandling, nærhet og kontinuitet – og som ikke kan erstattes av et “sterkere” miljø i Bergen.

Når statsråden viser til at Statped er landsdekkende og at behov kan dekkes fra andre lokasjoner, svarer det ikke på den faktiske, daglige virkeligheten for barn, elever og familier i Stavanger-regionen.

NDF vil også påpeke at svaret fra både kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet gjentar det samme som vi har fått høre flere ganger tidligere: at departementet viser til at Statped skal fortsette å tilby kurs til foreldre. Dette fremstår ikke som et reelt svar på utfordringene. Slike kurs er kun planlagt i en kort overgangsperiode, og gir ingen varig løsning for familiene det gjelder.

Det vises til hele tiden til midlertidige tiltak og enkelttilbakemeldinger, uten å adressere de langsiktige konsekvensene for tilbudet og miljøet i regionen.

Vi savner fortsatt svar på helt sentrale spørsmål:

• Hva skjer med deltidsopplæringen for elever fra Auglend skole?
• Hvordan skal tegnspråkmiljøet i Stavanger bevares i praksis?

Dette handler ikke bare om struktur – det handler om mennesker, språk og tilhørighet.

Vi etterlyser et helhetsperspektiv – og konkrete tiltak for å sikre sterke, lokale tegnspråkmiljø i hele landet.

NDF sammen med NDF Stavanger jobber videre med saken!

Trykk her for å lese hele spørsmålet og svaret: Skriftlig spørsmål – stortinget.no.

NAV kutter støtten

Uttalelse fra Norges Døveforbund vedrørende NAVs sjokkbeskjed om stans i nye tiltak.

Norges Døveforbund er dypt bekymret over nyheten om at NAV har stanset arbeidsmarkedstiltak. Tilbud som avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, AFT og oppfølging er satt på pause på grunn av budsjettspress. Kommunikasjon og informasjon har vært svært mangelfull om ikke fraværende.

Lønnstilskudd har vært et av de mest effektive virkemidlene for å få døve inn i arbeidslivet. Utfordringer som kommunikasjonsbarrierer, fordommer og manglende kunnskap hos arbeidsgivere hindrer inkludering. Men lønnstilskudd fra NAV gjør det mulig for arbeidsgivere å se med egne øyne at døve kan utføre jobben på lik linje med andre arbeidstagere. Mange døve går videre til fast jobb nettopp etter et lønnstilskuddsforløp. Tiltakene sikrer ikke bare arbeid, men også inkludering, mestring og livskvalitet.

Mange tiltaksbedrifter, inkludert Signo, sitter nå i en uoversiktlig situasjon – de vet ikke om de kan ta imot nye søkere, til tross for lang erfaring og mange suksesshistorier. Signo er svært viktig for mange døve og hørselshemmede. Det er svært bekymringsfullt at de nå er rammet av budsjettkutt.

Vi oppfordrer til tydelig dialog mellom NAV og inkluderingstjenestene.

Vi krever:

1. Klarhet og oppreisning fra NAV og politisk ledelse
   Målrettet informasjon må nå frem umiddelbart; brukere må få tydelig svar på når tiltak gjenopptas.
2. Rask rådgivning og oppfølging for rammede grupper
   NAV må prioritere brukere med særlig behov – blant annet døve, døvblinde og hørselshemmede – og sikre tolketjenester der det trengs.
3. Forutsigbarhet og langsiktighet i tiltak
   NAV og departementene må samarbeide for å sikre planbarhet i tiltakene som er livsviktige for mange. Arbeidsinkludering og oppfølging må få stabil finansiering.
4. Styrking av lønnstilskudd og tilgjengelighet
   Ordningen med lønnstilskudd må gjenopptas og styrkes, da den er en dokumentert vei til fast arbeid for døve. NAVs tolketjenester må samtidig sikres ressurser for å legge til rette for kommunikasjon underveis.

Til politikere:
Vi erfarer at denne situasjonen kommer på toppen av et allerede hardt presset system. Men det er politiske besluttninger som bestemmer budsjett og struktur. Derfor oppfordrer vi til:

• Full gjennomgang av NAV-budsjettet med sikte på å gjenopprette tillit raskest mulig.
• At praktiske konsekvenser for funksjonshemmede brukere alltid vurderes tidlig og tydelig i politiske prosesser.
• Økt satsing på tilgjengelighet og tiltak som faktisk fører døve inn i arbeidslivet, særlig lønnstilskudd.

Norges Døveforbund står klare til dialog og samarbeid for å sikre at vi ikke igjen blir glemt når systemet svikter.

Bli bøssebærer

Visste du at Norges Døveforbund er med på TV-Aksjonen i år? 19. oktober skal verdens største dugnad gjennomføres, og NDF er med! 
Pengene som samles inn skal gå til Atlas Alliansen, som vi er en del av, og brukes til å hjelpe alle med funksjonsnedsettelser i det globale sør, pluss Ukraina og Palestina. Pengene vil også gå til NDFs arbeid i Tanzania.

Vi trenger mange bøssebærere. Vi håper tegnspråkmiljøet blir godt representert blant bøssebærerne som gjør en viktig jobb denne dugnadsdagen. Har du lyst til å være med?

NDF har opprettet en infoside om denne tv-aksjonen. Du kan klikke på lenken og gi din støtte til dette viktige arbeidet. Vil du være bøssebærer? Eller kan du bidra på en annen måte? Trykk på lenkene på infosiden. 

Grunnloven på tegnspråk

Hvorfor trenger vi grunnloven på tegnspråk? Forbundsleder Niels Kristensen forteller fra konferansen og debatten rundt dette.

Hvorfor trenger vi en Grunnlov på norsk tegnspråk?

Grunnloven er gammel – faktisk fra 1814! Den gang var den skrevet på dansk og norsk, og mange forstod ikke innholdet. Etter 1905 ble språket lettere å forstå for flere.

I 2014 ble både bokmål og samisk offisielle språk i Grunnloven. I dag stiller vi oss spørsmålet: Hvem er målgruppen – og hvilket språk skal brukes? Målet må være at alle i samfunnet kan forstå Grunnloven på sitt eget språk. Det inkluderer minoritetsspråk – og norsk tegnspråk.

Norges Døveforbund (NDF) deltok nylig på en spennende lovkonferanse. Der snakket professor Christoffer Eriksen om hvorfor Grunnloven bør finnes på norsk tegnspråk. Jusstudent og tegnspråktolk Lilly-Jane Viken og stipendiat Marte Kvinnegard fortalte om selve oversettelsesarbeidet. Professor Hilde Haualand tok opp betydningen av at Grunnloven oversettes til tegnspråk.

Det er en stor utfordring å oversette en så viktig tekst på en måte som både er juridisk presis og tegnspråklig korrekt. Hvem skal kvalitetssikre oversettelsen? Hvem skal godkjenne den? Dette er en stor prosess – men en viktig en.
Vi ønsker å tydeliggjøre at Norges Døveforbund mener det er viktig at oversettelser skjer til norsk tegnspråk – ikke til tegnspråknorsk eller et tegnspråk med sterk påvirkning fra norsk. Norsk tegnspråk har vært anerkjent som et fullverdig språk av Stortinget siden 2009, og ble en del av språkloven i 2022.
Ved oversettelse av lover bør dette gjøres av jurister som behersker tegnspråk, i samarbeid med personer med faglig kunnskap i oversettelse fra norsk til norsk tegnspråk. Det er avgjørende for å sikre at det juridiske innholdet blir korrekt ivaretatt – samtidig som oversettelsen skal være på norsk tegnspråk, med dets egen grammatikk, uttrykk og setningsstruktur.

NDF ønsker at alle lover skal være tilgjengelige på norsk tegnspråk. Da sikrer vi likeverd, demokrati og tilgjengelighet for alle.

Valg 2025

Det nærmer seg stortingsvalget i september, og mange jobber nå med å tilrettelegge valget best mulig for ulike grupper, også for døve. NDF har deltatt i et møte med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sammen med flere brukerorganisasjoner. Der fikk vi mulighet til å gi innspill til den nye valgforskriften.

Det ble gjort flere tilrettelegginger, for eksempel knyttet til lyd, tekst og fysiske forhold. Men tegnspråk ble ikke inkludert, og det skuffer oss. Vi følger derfor opp saken og krever at også tegnspråk blir en del av tilretteleggingen.

KDD er også i gang med å lage et veilederhefte om universell utforming av valglokalene. Alle kommuner skal motta dette senest i april, slik at de i god tid før valget i september kan iverksette nødvendige tiltak for at alle skal kunne utøve sin demokratiske rett til å stemme. NDF har gitt innspill til heftet, blant annet om at velgere skal ha mulighet til å ta med seg en tegnspråktolk inn i valglokalet og valgavlukket dersom de ønsker det. Vi følger denne saken videre.