Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg, vikar som interessepolitisk rådgiver
Norges Døveforbund har engasjert Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg som vikar i en 50 % stilling i perioden 12. november 2025 – 12. februar 2026. Han stepper inn for interessepolitisk rådgiver Elisabeth Frantzen Holte, som i denne perioden er konstituert generalsekretær mens Petter Noddeland har permisjon.
Berge-Andreas vil følge opp flere av Elisabeths ansvarsområder, blant annet:
Arbeid med oppvekstsfeltet
Sekretariatsfunksjon for NDFs Tegnspråkbarnas utvalg
Oppgaver innen helsefeltet
Arbeid med beredskap
Oppfølging av Hørselsregisteret for barn
Samt andre tilhørende interessepolitiske oppgaver
Vi ønsker Berge-Andreas velkommen og ser frem til et godt samarbeid i perioden han er hos oss.
Døves nordiske seniortreff i Hveragerdi, Island 3. – 7. august 2026
Vil du være med på seniortreff på Island 3.–7. august i 2026? Niels forklarer mer om treffet i videoen, og nedenfor finner du program, pris – og muligheten til å melde deg på!
Påmeldingsfristen er 31. desember 2025.
Program
Mandag, 3. august
Fra 14:00: Velkomstsamling på Hôtel Örk
Tirsdag, 4. august
10:00–12:00: Busstur til Golden Circle 12:00–13:00: Lunsj på Friðheimar 14:00–16:00: Golden Circle–tur (fortsetter) 18:00: Middag på Hôtel Örk
Onsdag 5. august
10:00–12:00: Omvisning i Hveragerði 12:00–13:00: Lunsj 14:00–16:00: Omvisning i Hveragerði
Torsdag, 6. august
10:00–12:00: Busstur til Skógafoss & Reynisfjara 12:00–13:00: Lunsj 14:00–16:00: Lava Museum i Hvolsvöllur 18:00: Middag på Hotel Hella i Hella
Fredag, 7. august
Hele dagen: Dagstur til Reykjavík 18:00: Middag og avslutningsseremoni
Lørdag, 8. august
Hjemreise
Informasjon
Prisen gjelder for hotellopphold, måltider og utflukter. Flybilletter kommer i tillegg. Alle påmeldte betaler også et tillegg på 750 kroner for reiseleder og tolk(er) fra Oslo lufthavn til Island og tilbake. Det er plass til opptil 15 deltakere per land fra Norden. Det gjelder kun for medlemmer av Norges Døveforbund.
Prisen for hotellopphold varierer avhengig av om du bestiller enkeltrom, dobbeltrom (to personer) eller tremannsrom (tre personer), og om du velger standard- eller superior-rom. Prisene er omregnet til norske kroner per 25. november.
Fristen for påmelding til døves nordiske seniortreff er 31. desember 2025.
Den nordiske kulturfestivalen for døve arrangeres i Selfoss på Island 29. juli–2. august 2026. Det er også mulig å komme tidligere og delta sammen med andre under festivalen dersom dere ønsker det. Les mer om festivalen her.
Ingen skole for døve samer – nå mister Tonje arven
Tonje Utsi er både døv og same. Hun vokste opp i Tana, men fordi hun gikk på en norsk døveskole, får hun ikke beholde reindriften. Nå må hun slakte hele flokken innen 2. desember. Norges Døveforbund mener dette er diskriminering.
TEKST Jannicke Kvitvær / FOTO Stian Samuelsen
Den norske staten har gjennom historien gjort mye urett mot samene. Stortinget ga en offentlig unnskyldning 12. november 2024, men døve samer faller fortsatt mellom to stoler. Et hull i regelverket gjør at personer som Tonje i praksis mister grunnleggende samiske rettigheter – selv om de er av samisk ætt og har vokst opp i reindrifta.
De tidligere statlige døveskolene i Norge, med internat og senere moderne botilbud, var et viktig tilbud for mange døve og hørselshemmede elever. Den siste statlige døveskolen som ble lagt ned, var A.C. Møller skole i Trondheim i 2017, da ansvaret for døveundervisningen ble overført til kommunene. Det var denne skolen Tonje gikk på.
Tonje ble født i Kirkenes, men vokste opp i Tana. Bestefaren var en stor reindrifter i distrikt D7.Tonjes far fikk aldri muligheten til å overta bestefarens reindrift på grunn av sykdom, han klaget saken inn til reindriftsforvaltningen i 2015 for å sikre at arven gikk videre. Han fikk aldri svar.
Tonje vokste opp med to kulturer og identiteter: hun er døv og hun er samisk. Fordi det aldri har eksistert egne skoler for døve samer, måtte samiske døve og hørselshemmede barn flytte til norske tegnspråklige døveskoler – ofte langt hjemmefra. Dette har gjort at døve og hørselshemmede samer har blitt – og fortsatt blir – fratatt viktige samiske rettigheter, blant annet retten til å arve reindrift, fordi, de kan i tilfeller, ikke anses som «samiske nok» ifølge reindriftsloven.
Reindriftsloven fra 2007 skal beskytte samiske rettigheter og sier at kun personer av samisk ætt som er vokst opp i samisk kultur kan drive reindrift. For å eie rein må man være registrert i en siidaandel. I dag finnes det rundt 150 vintersiidaer og 100 sommersiidaer i det samiske reinbeiteområdet.
Tonjes far døde i 2019. Han tok sitt eget liv. Tonje har aldri fått svar på hvorfor, men hun spør seg om smerten over å aldri få overta familiens reindrift var en del av årsaken. Både Tonje og halvbroren arvet reindriften, som ble delt 50/50 og registrert i to ulike siidaandeler. Da halvbroren døde i en ulykke i 2022 stod Tonje igjen som eneste arving. Hun var registrert under én siidaandel, men får i dag ikke medlemskap der, med begrunnelsen at familiens reinmerke ikke lenger finnes i D7.
Til tross for at hun er av samisk ætt, står det i brevet fra D7 at hun må slakte alle reinsdyrene innen 2. desember. Tonje spør:Er det fordi hun ikke anses som samisk nok? Fordi hun er kvinne? Fordi hun er døv?
At Tonje i dag står uten rettigheter knyttet til familiens reindrift i D7, viser et hull i regelverket. DT kjenner til en annen reindrifter som også er same og døv. Her jobber vedkommende under andre reindrifter, og eier ingen reinmerke selv.
Norges Døveforbund anser dette som diskriminering fordi Norge aldri har hatt et skoletilbud for døve samer. Døve samer har aldri hatt noe annet valg enn å gå på norske tegnspråklige døveskoler. Da Tonje vokste opp, fantes det heller ingen døveskole i Nord-Norge – nærmeste skole var Trondheim.
Norges Døveforbund mener Tonjes sak bør falle inn under «særlige omstendigheter» i reindriftsloven og har tatt kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO forteller at dersom det kan dokumenteres at Tonje blir diskriminert i denne saken på grunn av at hun er døv så kan saken bli sett på som en diskrimineringssak.
Reindriftsloven og den privatrettslige logikk og praksis i siidaandelens selvstyre er noe annet enn hvordan sedvane er i norsk arverett.
Norges Døveforbund har startet et viktig prosjekt som skal dokumentere og synliggjøre den historiske uretten som døve i Norge har blitt utsatt for – som tvangssterilisering, tvangsflytting og andre overgrep. Prosjektet ledes av Ditte Emilie Hatlelid og skal bidra til økt kunnskap, anerkjennelse og rettferdighet.
Samarbeid og finansiering
Prosjektet «Tvangssterilisering, tvangsflytting og annen urett gjort mot døve» er finansiert av Stiftelsen Dam, og gjennomføres i samarbeid med Norsk Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norsk Døvehistorisk Selskap.
Om prosjektet
Prosjektet skal undersøke og dokumentere ulike former for urett som døve har blitt utsatt for i Norge – blant annet tvangssterilisering, tvangsflytting, arv, internatliv og konsekvensene av oralismen.
Gjennom intervjuer med berørte personer, pårørende og fagfolk vil prosjektet samle inn både personlige historier og faglig kunnskap som kan belyse temaet.
Intervjuene foregår på tegnspråk i trygge omgivelser i samarbeid med lokale døveforeninger. Det legges stor vekt på empati, trygghet og respekt for deltakernes erfaringer.
Formidling og mål
I neste fase vil prosjektet formidle funnene gjennom seminarer, workshops og artikler i Døves Tidsskrift, samt via NDFs nettsider og sosiale medier. Målet er å øke bevisstheten i samfunnet og bidra til politisk og sosial endring, slik at døve og hørselshemmede får bedre rettigheter og tjenester.
På sikt skal prosjektet også resultere i en dokumentarisk rapport som vil fungere som en kunnskapsbank for videre forskning og oppfølging.
