Statsbudsjett 2026: Høring i Arbeids- og sosialkomiteen om NAV Tolketjenesten
Adriana Fjellaker og Niels Kristensen var på høring hos Arbeid- og sosialkomiteen og tok opp flere saker knyttet til tolkesaken.
Tekst til video:
Niels: Hei. Vi er her på Stortinget i forbindelse med en høring i Arbeids- og sosialkomiteen om NAV Tolketjenesten – vi ønsker å øke bevilgningene til NAV tolketjenesten, og få på plass en spesialisering for tegnspråktolker, og gi døve som kan
Adriana: Vi tok opp tre saker med komiteen: behovet for økte bevilgninger til NAV Tolketjenesten, etablering av en spesialisering for tegnspråktolker slik at de kan tolke mer presist og profesjonelt – for eksempel i rettssaker – samt muligheten for at døve som behersker to lands tegnspråk kan ta kurs for å bli mellomtolker.
Niels: Ja, det var en bra og spennende høring i dag.
Statsbudsjett 2026: Budsjetthøring hos Helse- og omsorgskomiteen
Elisabeth Frantzen Holte og Berge-Andreas Jenvin Steinsvåg har vært på budsjetthøring hos Helse- og omsorgskomiteen. De tok opp to temaer, tidlig tilgang til tegnspråk og behovet for tegnspråkopplæring i oppveksten.
Tekst til video:
Hei, jeg er Elisabeth Frantzen Holte, og jeg er sammen med Berge-Andreas Jenvin Steinsvåg. Vi har nettopp vært på budsjetthøring hos Helse- og omsorgskomiteen. Vi tok opp to temaer: tidlig tilgang til tegnspråk, og behovet for tegnspråkopplæring i oppveksten.
Det er viktig at foreldre får informasjon tidlig når de får et døvt eller hørselshemmet barn, slik at de kan starte tidlig med tegnspråk. Vi tok også opp temaet rehabilitering og habilitering i de nasjonale planene som Helsedirektoratet nylig har satt i gang, og understreket viktigheten av at disse planene blir politisk behandlet i Stortinget – slik at det blir øremerkede midler til dem.
Hvorfor er dette forskningsprosjektet viktig – og hvem er det for?
Dette er Norges Døveforbund (NDF) sitt første forskningsprosjekt, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og Stiftelsen Dam. Målet er å få oversikt over barn med hørselsnedsettelse og døvhet i Norge – hvor mange de er, hvilke diagnoser de har, og hvilken oppfølging de får i helsetjenesten.
På bildet fra venstre står Anja Djupesland, Elisabeth Frantzen Holte og Karin Magnusson samlet da prosjektet ble lansert (Foto: Knut Forr Børtnes, FHI).
Forskerne skal følge alle barn født mellom 2014 og 2024 frem til femårsalderen ved hjelp av nasjonale registerdata. I disse dataene kan man se:
Hvilke diagnoser barna har fått
Hvilken utredning og behandling de har hatt
Hvilke hjelpemidler de bruker (for eksempel høreapparat eller cochleaimplantat)
Om tjenestetilbudet varierer mellom ulike deler av landet og befolkningsgrupper
Dette gjør det mulig å vurdere kvaliteten på helsetjenestene og hvorvidt barna får den oppfølgingen de har krav på.
Et viktig spørsmål er om barn i Norge faktisk får hjelp i tråd med 1-3-6-modellen, som krever at alle barn screenes for hørsel innen 1 måned, diagnostiseres innen 3 måneder og får tiltak innen 6 måneder. Resultatene vil vise hvordan kvaliteten på helsetjenestene har utviklet seg over tid, og belyse hvor mange barn som har behov for tegnspråk og/eller tilrettelegging for talespråk.
Prosjektet skal bidra til bedre samhandling mellom helse- og utdanningssektoren, slik at barn med hørselsnedsettelse får likeverdige muligheter uansett bakgrunn eller bosted. Dette handler om å sikre barnas rett til språk, kommunikasjon og deltakelse – i tråd med FNs bærekraftsmål om god utdanning og mindre ulikhet.
Samtidig legger prosjektet grunnlaget for videre forskning om tegnspråk og språkdeprivasjon blant små barn, som er sentrale tema for NDF.
Når det ringer på døra under NRK TV-aksjonen, kan det være en døv bøssebærer som står utenfor.
Smil, si hei – og vis gjerne med hånden at du ønsker velkommen.
Du kan også peke mot bøssa, vise tommel opp eller si at du ønsker å bruke Vipps ved å peke på deg selv, vise ✌️ med fingrene mens du sier «jeg Vippser» – kommunikasjon handler om mer enn ord!
Forbundsleder Niels Kristensen gir en oppsummering av sin deltagelse under NTN og DNR i København – sammen med Jannicke Kvitvær.
Tekst til video:
Kjære tegnspråkmiljøet,
Jannicke Kvitvær (redaktør) og jeg deltok på NTN (Nordisk tegnspråknettverk) og DNR (Døves Nordiske Råd) i København.
NTN inviterte representanter fra DNR til seminaret «Gode eksempler på tegnspråkets styrkelse i Norden», som tok opp mange spennende temaer – blant annet språkpolitikk, barns utvikling, audisme gjennom livet og kunstig intelligens (KI) på tegnspråk. Alle ble enige om at det er viktig å rette større oppmerksomhet mot utviklingen av KI fremover, slik at døve og hørselshemmede ikke blir oversett i prosessen.
I DNR presenterte vi landrapporter fra hvert land om status og utvikling per i dag. Vi drøftet også kriseberedskap – hvordan døve og hørselshemmede kan få tilgang til informasjon og oppfølging ved større hendelser.
I tillegg fulgte vi opp NTN-samlingen med temaet KI og fremtidige muligheter. DNR ønsker å søke om et felles nordisk prosjekt på dette området.
Alle ble oppfordret til å delta på den første internasjonale teknologikonferansen for døve og hørselshemmede i Wien, Østerrike, 26.–27. mai 2026.
