KODA- og KODBA-barn trenger tilgang til norsk tegnspråk
Norges Døveforbund er bekymret for situasjonen til KODA- og KODBA-barn – hørende barn som vokser opp med døve eller døvblinde foreldre. For mange av disse barna er norsk tegnspråk ikke et fremmedspråk, men et morsmål, et familiespråk og en viktig del av barnets identitet, tilhørighet og kommunikasjon med foreldre og søsken.
Norsk tegnspråk er et fullverdig språk og det nasjonale tegnspråket i Norge. Språkrådet understreker at offentlige organer skal verne og fremme norsk tegnspråk, og at tegnspråkbrukere har rett til å møte, bruke og lære språket sitt.
Dagens opplæringslov gir rett til opplæring i og på norsk tegnspråk for elever som selv har hørselshemming. Utdanningsdirektoratet viser til at elever i grunnskolen med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4. Dette betyr at hørende KODA- og KODBA-barn faller utenfor retten, selv om de kan ha norsk tegnspråk som et sentralt språk i hjemmet.
Tidligere har Statped i enkelte tilfeller gitt tilbud til barn av døve foreldre. Kunnskapsministeren bekrefter i sitt svar til Stortinget at slike tilbud har eksistert, men viser samtidig til at dette ikke er en lovfestet rett, og at Statped må prioritere elever som har rett til tegnspråkopplæring etter opplæringsloven.
Saken er nå løftet politisk gjennom flere skriftlige spørsmål på Stortinget. Jorunn Gleditsch Lossius fra KrF har spurt hvordan regjeringen vil sikre at KODA- og KODBA-barn får reell tilgang til tegnspråkopplæring og tegnspråklige språkmiljøer. Hege Bae Nyholt fra Rødt har spurt om konsekvensene av at tilbud kuttes for elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon, og om disse barna sikres rett til morsmålsopplæring.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har svart at retten etter opplæringsloven er knyttet til elevens egen hørselshemming. Hun viser til at det skal være lav terskel for hva som regnes som hørselshemming, men fastholder at hørende barn av døve eller døvblinde foreldre ikke har en selvstendig rett til opplæring i eller på norsk tegnspråk. Statsråden viser også til begrenset tilgang på tegnspråkkompetanse, og mener en utvidelse av gruppen som får deltidsopplæring i Statped vil kreve mer kompetanse og økte ressurser.
Mirell Høyer-Berntsen fra SV har også stilt spørsmål om hvordan regjeringen vil sikre barn av døve og døvblinde foreldre, og døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk. Per 23. juni 2026 står dette spørsmålet fortsatt til behandling, og svaret er ennå ikke tilgjengelig.
Norges Døveforbund mener dagens situasjon skaper et alvorlig rettighetsgap. Barn som vokser opp i tegnspråklige familier må få mulighet til å utvikle og vedlikeholde familiens språk. Et felles språk i familien handler ikke bare om skole og opplæring, men også om trygg kommunikasjon, tilknytning, deltakelse i familielivet, identitet og likeverd.
Norges Døveforbund samarbeider i denne saken med LMKST – Livet med kombinert sansetap, LSHDB – Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmende/døvblinde, CODA Norge – Foreningen hørende barn av døve, og FNDB – Foreningen Norges Døvblinde. Sammen har vi sendt en henvendelse til Kunnskapsdepartementet og bedt om et møte.
Vi ber Kunnskapsdepartementet om fire konkrete tiltak:
- At KODA- og KODBA-barn med tegnspråk som førstespråk får rett til tegnspråkopplæring.
- At det sikres nasjonale løsninger som gir forutsigbar, faglig forankret og helhetlig tegnspråkopplæring.
- At KODA- og KODBA-barn og søsken som allerede har tilbud om tegnspråkopplæring, får fortsette til og med 10. klasse inntil nasjonale løsninger er på plass.
- At disse barna får tilgang til Statpeds tegnspråklige opplæringstilbud, inkludert tegnspråklige språkmiljøer.
Norges Døveforbund vil fortsette å følge saken tett, holde dialogen med politiske partier og departementet, og arbeide for at barn i tegnspråklige familier får reell tilgang til språket sitt.
