Døvekultur er en menneskerettighet

«Døvekultur er en menneskerettighet» handler om retten til å bruke eget språk, uttrykke egen identitet og ta del i et tegnspråklig fellesskap. I dag løfter Norges Døveforbund frem to prosjekter som på ulike måter synliggjør døves erfaringer, identitet og mangfold – på norsk tegnspråk.

Babar finner lykken

«Babar finner lykken» fra Ordskred AS har en særlig sterk kobling til WFDs tema om at døvekultur er en menneskerett. Dokumentarserien skal utforske blant annet lykke, mental helse, menn og følelser, samtidig som temaene belyses fra et minoritetsperspektiv. Ved å formidle disse erfaringene på norsk tegnspråk bidrar prosjektet til at døve kan utforske og uttrykke egne erfaringer gjennom sitt eget språk og innenfor en tegnspråklig kulturell ramme. Prosjektet bidrar dermed både til informasjon på eget språk og til å synliggjøre døvekultur og døve identitet. 

SKEIV! – Informasjon om LHBTQ+ på tegnspråk

«SKEIV! – Informasjon om LHBTQ+ på tegnspråk» kan også ses i lys av døvekultur og identitet. Prosjektet viser at døve ikke er en homogen gruppe, men at døve mennesker har ulike identiteter og livserfaringer som må kunne uttrykkes og utforskes på norsk tegnspråk. Tilgang til informasjon om LHBTQ+ tematikk på tegnspråk bidrar derfor ikke bare til informasjonstilgang, men også til muligheten for å forstå og utvikle egen identitet innenfor et tegnspråklig fellesskap. 

Ingenting om oss uten oss

«Ingenting om oss uten oss» handler om at døves egne erfaringer og behov må stå sentralt når tjenester, kunnskap og tiltak utvikles. I dag løfter Norges Døveforbund frem tre prosjekter som på ulike måter undersøker døve og hørselshemmedes egne erfaringer – med eldreomsorg, ensomhet og minoritetsstress.

Kartlegging av eldre døve i dag

«Kartlegging av eldre døve i dag» fra Stellas Fyr AS har en tydelig kobling til prinsippet Nothing About Us Without Us. Prosjektet skal undersøke hvordan eldre døve opplever kommunale helse- og omsorgstjenester, hvilke tilbud som finnes, og hvilke behov som ikke blir ivaretatt. Kunnskap om døve eldres egne erfaringer og behov er avgjørende dersom fremtidige tjenester skal bli mer tilgjengelige og likeverdige. Prosjektet bidrar dermed til at utviklingen av tjenester for døve eldre kan bygge på kunnskap om deres faktiske livssituasjon, fremfor at behovene deres defineres uten deres medvirkning. 

Tid for felleskap – tid for ensomhet

«Tid for fellesskap – tid for ensomhet» fra Stellas Fyr AS tar også utgangspunkt i erfaringene til døve og hørselshemmede. Prosjektet undersøker hvordan kommunikasjonshindre, manglende tegnspråklig tilgjengelighet og mangel på sosiale arenaer kan påvirke ensomhet og sosial deltakelse, særlig i høytider. Ved å kartlegge omfang, årsaker og konsekvenser av ensomhet kan prosjektet gi et bedre grunnlag for å utvikle tiltak som faktisk svarer på erfaringene og behovene i målgruppen. Dette er i tråd med WFDs vektlegging av at døve mennesker selv må være sentrale i arbeidet med å utforme løsninger som påvirker deres liv. 

Minoritetsstress – informasjon på norsk tegnspråk

«Minoritetsstress – informasjon på norsk tegnspråk» fra Ordskred AS knytter seg også til dette prinsippet gjennom å løfte frem døve og hørselshemmedes egne erfaringer med stigma, sosial isolasjon, identitet og diskriminering. Ved å bruke virkelige historier og gi målgruppen en tydelig stemme, bidrar prosjektet til å synliggjøre erfaringer som ellers kan være lite kjent i majoritetssamfunnet. Prosjektet retter seg samtidig mot fagfolk innen blant annet psykisk helse, utdanning og sosiale tjenester, slik at kunnskapen fra målgruppen kan bidra til bedre forståelse og oppfølging. 

Følg Stellas Fyr og Ordskred på sosiale medier

Ingen tilgang uten nasjonalt tegnspråk

Denne uka ønsker Norges Døveforbund å løfte frem prosjekter som viser betydningen av tilgang til informasjon på norsk tegnspråk. Disse tre prosjektene tar for seg ulike deler av livet, men har én ting til felles. De bidrar til at viktig kunnskap blir tilgjengelig på tegnspråk.

Når hørselen forsvinner – dette har du krav på, og slik får du hjelp

Prosjektet «Når hørselen forsvinner – dette har du krav på, og slik får du hjelp» fra Stellas Fyr AS illustrerer direkte betydningen av WFDs budskap om at det ikke finnes reell tilgjengelighet uten nasjonalt tegnspråk. Prosjektet skal gjøre informasjon om rettigheter, helsehjelp, NAV-ordninger og tilrettelegging tilgjengelig for voksne som blir døve eller sterkt hørselshemmede. Ved å utvikle korte og visuelle informasjonsvideoer på norsk tegnspråk med tekst, bidrar prosjektet til at personer som befinner seg i en krevende overgangsfase, faktisk får tilgang til informasjonen de trenger. Tilgjengelighet handler dermed ikke bare om at informasjon finnes, men om at den er tilgjengelig på et språk målgruppen kan bruke og forstå. 

Kjærlighetens pris

Også «Kjærlighetens pris» fra Stellas Fyr AS synliggjør betydningen av tilgang til informasjon og støtte på norsk tegnspråk. Ved brå dødsfall kan manglende tilgang til tegnspråklig informasjon om sorgreaksjoner, praktiske forhold, rettigheter og støtteordninger forsterke en allerede vanskelig situasjon. Prosjektet skal derfor utvikle en informasjonsserie på tegnspråk som gir døve tilgang til kunnskap og støtte i møte med sorg. På denne måten viser prosjektet hvordan tegnspråk er en forutsetning for at også grunnleggende informasjon og støtte skal være reelt tilgjengelig. 

SKEIV! – Informasjon om LHBTQ+ på tegnspråk

«SKEIV! – Informasjon om LHBTQ+ på tegnspråk» fra Ordskred AS er et annet eksempel på hvordan tilgang til samfunnsinformasjon på norsk tegnspråk kan bidra til større likestilling. LHBTQ+-tematikk er en del av den offentlige samtalen, men når informasjon i liten grad finnes på tegnspråk, oppstår det et kunnskapsgap mellom døve og hørende. Prosjektet søker å redusere dette gapet gjennom å produsere informasjon om LHBTQ+ på norsk tegnspråk. Slik viser prosjektet at språklig tilgjengelighet må gjelde informasjon om hele bredden av samfunnslivet. 

Følg Stellas Fyr og Ordskred på sosiale medier

Generalsekretær på besøk i Bergen

Generalsekretær Petter Noddeland er på besøk i Bergen i forbindelse med den internasjonale tegnspråkdagen. Her besøker han Nattland skole og Bergen Døvesenter, møter døve og hørselshemmede elever og medlemmer.

Tekst til video:

Kjære tegnspråkmiljø!

Jeg er i Bergen, og det kan dere nok se på været. Selvfølgelig regner det i dag – som vanlig!

I dag er det 23. september, og i forbindelse med den internasjonale tegnspråkdagen besøker jeg Nattland skole, hvor jeg møter døve og hørselshemmede elever.

Nå står jeg foran Bergen Døvesenter. Her skal NDF Bergen og Vestland, i samarbeid med Døvekirken, ha et arrangement for medlemmene i kveld. Temaet er «Døves rettigheter».

Jeg skal blant annet holde et foredrag om arbeidet til Norges Døveforbund og hva det innebærer. Jeg skal særlig ta for meg to områder: senior og oppvekst.

Og se på T-skjorten min! Der står det «Tegnspråk hele livet». Den har jeg selvfølgelig på meg for å markere den internasjonale tegnspråkdagen!

Gratulerer med den internasjonale tegnspråkdagen!

I dag feirer vi tegnspråket vårt. Et språk som gir oss mulighet til å kommunisere, uttrykke tanker og følelser og bygge fellesskap.

Årets tema fra Verdensforbundet for døve (WFD) er «Declaring Deaf People’s Human Rights», som direkte oversatt betyr «Å erklære døves menneskerettigheter». Det handler om å synliggjøre og slå fast døves menneskerettigheter.

Dette handler ikke bare om ord på papir. Det handler om at vi døve skal ha reell tilgang til våre rettigheter i hverdagen.

Retten til språk. Retten til informasjon. Retten til utdanning, arbeid, helse og samfunnsdeltakelse. Retten til å leve og delta på lik linje med andre, på vårt eget språk.

Tegnspråk er ikke bare et kommunikasjonsmiddel. Tegnspråk er språk, kultur og identitet – og en grunnleggende forutsetning for at døve mennesker skal kunne utøve sine menneskerettigheter.

Når vi markerer denne dagen, erklærer vi ikke nye rettigheter. Vi slår fast at døve allerede har de samme menneskerettighetene som alle andre, og at disse rettighetene må respekteres, synliggjøres og oppfylles i praksis.

Vi har oppnådd mange viktige seire, men arbeidet er ikke ferdig. Fortsatt møter mange døve barrierer som hindrer full deltakelse i samfunnet. Derfor må vi fortsette å arbeide for et samfunn der tegnspråk er tilgjengelig, anerkjent og verdsatt overalt.

La oss bruke denne dagen til å være stolte av språket vårt, kulturen vår og fellesskapet vårt. Sammen skal vi fortsette å løfte frem og forsvare døves menneskerettigheter.

Gratulerer med den internasjonale tegnspråkdagen!