Språkdeprivasjon

Noen hørselshemmede og døve har omfattende språkvansker som følge av språklig deprivasjon uansett språklig modalitet (norsk, tegnspråk, talespråk) og i noen tilfeller mangel på språk. Dette medfører at noen hørselshemmede og døve opplever problemer med å oppfatte og kommunisere riktig med omgivelsene; noe som gjør at mange trekker seg tilbake og isolerer seg fra omgivelsene og dermed får helsemessige problemer.

Assimileringen av døve og hørselshemmede fører oftere til mangelfullt språk (norsk, tegnspråk eller begge), og i verste fall til mangel på språk. Dette kalles for språklig deprivasjon eller språklig frarøving. Det innebærer at hvis døve og hørselshemmede barn får innføring i tegnspråk på et sent stadium i stedet for tidlig, fører til at barnet ofte henger etter både språklig og uttrykksmessig. Det skjer både i skole- og jobbsammenheng. For mange hørselshemmede og døve innebærer det ofte redusert livskvalitet som følge av manglende utviklingsmuligheter i et tidig stadium.

Fordi døve og hørselshemmede barn har mindre tilgang til norsk enn det hørende barn har og dermed står allerede i første klasse i fare for å henge etter i lesing, skriving og regning. I samsvar med skolens plikt om tidlig innsats etter Opplæringsloven § 1-4, trenger døve og hørselshemmede barn intensiv opplæring på tegnspråk av en førstespråksbruker i et førstespråksmiljø.