To store nyheter om Detektivklubben og mysterium nummer 100!
Boka er skrevet av både en forfatter og en tegnspråkforfatter. Den er altså laget med tegnspråk som utgangspunkt – ikke bare oversatt fra norsk. Prosjektet ble til gjennom Norges Døveforbund med støtte fra Stiftelsen Dam, og nå får boka flott anerkjennelse.
Publisert: 04.06.2026
Boka fikk andreplass i lesekonkurransen Årets bok ved Sølvberget bibliotek og kulturhus i 2025. Hele 283 klasser på 3.–4. trinn deltok i avstemningen, så dette er barn fra hele landet som har stemt fram boka.
Og i går kveld, under litteraturfestivalen på Lillehammer, mottok forfatterne Maiken Nylund og Caisanne Lund, sammen med illustratør Hege Therese Fjæra, Ordknappen-prisen for den samme boka.
Dette er en bok som betyr noe – for barn, for litteraturen og for tegnspråkmiljøet. Vi er stolte av at dette prosjektet ble en realitet, og ekstra glade for å se at det blir lagt merke til.
Tall fra NAV viser en positiv utvikling i antall korte tolkeoppdrag som blir dekket av frilanstolker etter innføringen av nytt honorarsystem 1. februar 2026. NDF mener utviklingen understreker betydningen av gode lønns- og arbeidsvilkår for å sikre tilgang til kvalifiserte tolker, og ser med optimisme på de første resultatene.
Publisert: 04.06.2026
Tekst til video:
I 2023 demonstrerte NDF sammen med Tolkene i Akademikerforbundet for bedre lønns- og arbeidsvilkår for frilanstolkene. NDF har hele veien ment at de dårlige lønns- og arbeidsvilkårene er en av årsakene til at døve og hørselshemmede opplever vanskeligheter med å få tak i frilanstolker, spesielt på kveldstid og i helger.
Den 1. februar 2026 innførte NAV nytt honorarsystem for frilanstolkene. I forbindelse med det har NAV presentert tall for korte oppdrag på 1–3 timer, for februar, mars og april, og NDF ser en positiv utvikling i antall dekkede korte oppdrag løst av frilanstolker. Vi mener at det er den nye honorarmodellen som er årsaken til den positive utviklingen.
Selv om honorarmodellen har vart nå i kun 4 måneder, og det har vært påske og andre pinsedager, og det er foreløpig for tidlig å konkludere, mener NDF likevel at tallene viser at gode lønns- og arbeidsvilkår og antall dekkede oppdrag henger sammen. NDF ser positivt på utviklingen og håper denne trenden fortsetter.
Beredskap for alle – Norges Røde Kors og døves samarbeid om CRPD artikkel 11
Norge blir tryggere når flere har god egenberedskap og samtidig evne til å hjelpe andre. Norges Døveforbund (NDF) er i gang med å styrke beredskapsarbeidet gjennom sine 20 lokalforeninger. Organisasjonen har også mottatt tilskudd fra Bufdir til et samarbeid med Norges Røde Kors, som har rundt 370 lokalforeninger og distriktsledd over hele landet.
Målet er å styrke beredskapen for døve, hørselshemmede og døvblinde, og sikre at disse gruppene blir bedre ivaretatt i kriser og nødsituasjoner.
Vi mener det er avgjørende at beredskapsarbeidet tar høyde for mangfoldet i befolkningen. Mange i Norge tilhører språkminoriteter eller lever med funksjonsnedsettelser. Derfor må beredskapen være konkret, inkluderende og tilpasset ulike behov, slik at informasjon og hjelp når fram til alle.
Gjennom dette prosjektet inviterer NDF til en kick-off og samtale om hvordan vi sammen kan styrke beredskapen og sikre at flere blir inkludert i beredskapsarbeidet. Vi ønsker å dele erfaringer, synliggjøre utfordringer og utvikle løsninger i samarbeid med myndigheter og beredskapsaktører.
Norges Røde Kors er blant de første som responderer i kriser og nødsituasjoner. Derfor er det viktig at organisasjonen har kunnskap om språkminoriteter og personer med funksjonsnedsettelser. NDF har innledet et samarbeid med Røde Kors og Sivilforsvaret for å øke kunnskapen om døve og døvblindes behov. Vi deler erfaringer fra vårt arbeid, belyser utfordringer og trekker blant annet på erfaringene til ukrainske døve som har opplevd krig og kriser på nært hold.
Arbeidet er også forankret i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Artikkel 11 forplikter staten til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne beskyttes og ivaretas på lik linje med andre i risikosituasjoner og humanitære nødsituasjoner, inkludert væpnet konflikt, naturkatastrofer og andre kriser.
Vår stands i Arendalsuka
Dere finner oss på Sam Eydes plass. Stand nummer 8.
Håper vi ser deg der!
Bekreftede deltakere per i dag
Kristine Kallset, statssekretær (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet, med ansvar for totalberedskap.
Grete Herlofson, generalsekretær i Norges Røde Kors.
Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund.
Isaac Emanuel, styreleder i Norges Døves Ungdomsforbund (NDFU).
DeafTech 2026 – den første internasjonale DeafTech-konferansen
To representanter fra Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom deltok på DeafTech 2026 – den første internasjonale DeafTech-konferansen. Konferansen samlet døve forskere, designere, utviklere, interessepolitiske aktører, medlemmer av døvemiljøet og samarbeidspartnere fra næringslivet for å utforske forholdet mellom døve og teknologi.
Publisert: 28.05.2026
Temaet for konferansen var hvordan teknologi påvirker hvordan døve kommuniserer, lærer, arbeider og deltar i samfunnet. Det ble også satt fokus på hvordan døve selv designer, tilpasser, bruker og opplever teknologi i hverdagen.
Konferansen løftet fram hele spekteret av teknologi – fra design, utvikling og evaluering til praktisk bruk, brukeropplevelser og samfunnsmessige konsekvenser.
Tekst til video:
Federico og Petter: Hei, hei!
Petter: Fra 27.–28. mai deltok vi på Deaf Tech i Wien i Østerrike – den første teknologikonferansen for døve. Hva synes du om konferansen?
Federico: Jeg synes det har vært helt fantastisk! Konferansen var veldig bred og ga mange muligheter. På forhånd trodde jeg at det mest kom til å handle om AI og avatarer, men jeg innså fort at det var mye mer enn det. Alt fra hvordan avatarer kan integreres på teaterscenen til hvordan tegnspråklige videoer kan oversettes til tekst. Det ble også tatt opp mange viktige temaer. Hva synes du var viktigst, Petter?
Petter: Det var mye diskusjon om etiske retningslinjer. Skal vi døve bare akseptere all teknologi uten videre? Vi må også ta ansvar. Et annet viktig tema var døve ledere. Det holder ikke bare å ha én døv deltaker i en gruppe som skal bistå og veilede innen teknologi. Døve må være med i front og lede arbeidet.
Federico: Hørende er selvfølgelig velkommen i teamet, men når det gjelder teknologi som skal gagne døve, må døve også få være med og lede. Da kan døve påvirke utviklingen og bidra med våre perspektiver. Vi vil unngå at hørende lager hjelpemidler for oss uten våre innspill.
Petter: Ja, hva kan vi i NDF og NDFU ta med oss videre fra konferansen?
Federico: Du var inne på dette med etikk. Jeg tenker at vi må utvikle etiske retningslinjer som vi kan bruke framover. Den teknologiske utviklingen skjer veldig fort, og derfor er det viktig å ha slike retningslinjer på plass før nye teknologier kommer.
Petter: Ja, vi må komme i gang med å lage tydelige retningslinjer. Vi må samarbeide med døve akademikere og firmaer som er startet av døve.
Federico: Hvis du kjenner noen døve som er veldig interessert i teknologi, er det bare å ta kontakt med oss. Kanskje vi kan finne muligheter for samarbeid.
Dine erfaringer er viktige – hvordan fungerte Stortingsvalget for deg?
Norges Døveforbund skal snart møte Kommunal- og distriktsdepartementet for å snakke om tilgjengelighet ved valg. I den forbindelse ønsker vi å høre hvilke erfaringer døve og hørselshemmede hadde under stortingsvalget i 2025.
Opplevde du utfordringer med tilgjengelighet, kommunikasjon, informasjon eller selve stemmegivningen? Fungerte valglokalene godt? Fikk du den hjelpen og tilretteleggingen du hadde behov for?
Vi ønsker både positive og negative erfaringer. Innspillene vil være viktige i vårt arbeid for å sikre at framtidige valg blir mer tilgjengelige og likeverdige for alle.
Send gjerne dine erfaringer til interessepolitisk rådgiver Elisabeth Frantzen Holte på elisabeth@doveforbundet.no innen 12. juni.
På forhånd takk for at du tar deg tid til å gi oss tilbakemelding om dette viktige temaet.
