DeafTech 2026 – den første internasjonale DeafTech-konferansen

To representanter fra Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom deltok på DeafTech 2026 – den første internasjonale DeafTech-konferansen. Konferansen samlet døve forskere, designere, utviklere, interessepolitiske aktører, medlemmer av døvemiljøet og samarbeidspartnere fra næringslivet for å utforske forholdet mellom døve og teknologi.

Temaet for konferansen var hvordan teknologi påvirker hvordan døve kommuniserer, lærer, arbeider og deltar i samfunnet. Det ble også satt fokus på hvordan døve selv designer, tilpasser, bruker og opplever teknologi i hverdagen.

Konferansen løftet fram hele spekteret av teknologi – fra design, utvikling og evaluering til praktisk bruk, brukeropplevelser og samfunnsmessige konsekvenser.

Tekst til video:

Federico og Petter: Hei, hei!

Petter: Fra 27.–28. mai deltok vi på Deaf Tech i Wien i Østerrike – den første teknologikonferansen for døve. Hva synes du om konferansen?

Federico: Jeg synes det har vært helt fantastisk! Konferansen var veldig bred og ga mange muligheter. På forhånd trodde jeg at det mest kom til å handle om AI og avatarer, men jeg innså fort at det var mye mer enn det. Alt fra hvordan avatarer kan integreres på teaterscenen til hvordan tegnspråklige videoer kan oversettes til tekst. Det ble også tatt opp mange viktige temaer. Hva synes du var viktigst, Petter?

Petter: Det var mye diskusjon om etiske retningslinjer. Skal vi døve bare akseptere all teknologi uten videre? Vi må også ta ansvar. Et annet viktig tema var døve ledere. Det holder ikke bare å ha én døv deltaker i en gruppe som skal bistå og veilede innen teknologi. Døve må være med i front og lede arbeidet.

Federico: Hørende er selvfølgelig velkommen i teamet, men når det gjelder teknologi som skal gagne døve, må døve også få være med og lede. Da kan døve påvirke utviklingen og bidra med våre perspektiver. Vi vil unngå at hørende lager hjelpemidler for oss uten våre innspill.

Petter: Ja, hva kan vi i NDF og NDFU ta med oss videre fra konferansen?

Federico: Du var inne på dette med etikk. Jeg tenker at vi må utvikle etiske retningslinjer som vi kan bruke framover. Den teknologiske utviklingen skjer veldig fort, og derfor er det viktig å ha slike retningslinjer på plass før nye teknologier kommer.

Petter: Ja, vi må komme i gang med å lage tydelige retningslinjer. Vi må samarbeide med døve akademikere og firmaer som er startet av døve.

Federico: Hvis du kjenner noen døve som er veldig interessert i teknologi, er det bare å ta kontakt med oss. Kanskje vi kan finne muligheter for samarbeid.

Dine erfaringer er viktige – hvordan fungerte Stortingsvalget for deg?

Norges Døveforbund skal snart møte Kommunal- og distriktsdepartementet for å snakke om tilgjengelighet ved valg. I den forbindelse ønsker vi å høre hvilke erfaringer døve og hørselshemmede hadde under stortingsvalget i 2025.

Opplevde du utfordringer med tilgjengelighet, kommunikasjon, informasjon eller selve stemmegivningen? Fungerte valglokalene godt? Fikk du den hjelpen og tilretteleggingen du hadde behov for?

Vi ønsker både positive og negative erfaringer. Innspillene vil være viktige i vårt arbeid for å sikre at framtidige valg blir mer tilgjengelige og likeverdige for alle.

Send gjerne dine erfaringer til interessepolitisk rådgiver Elisabeth Frantzen Holte på elisabeth@doveforbundet.no innen 12. juni.

På forhånd takk for at du tar deg tid til å gi oss tilbakemelding om dette viktige temaet.

Møte med Lesekommisjonen

Døve og hørselshemmede barn og unge må få bedre tilgang til språk, lesing og visuell kommunikasjon. Dette var tema da NDFU og NDF møtte Lesekommisjonen hos Kunnskapsdepartementet for å løfte fram hvilke barrierer og behov døve barn møter i arbeid med språk, leseglede og læring.

Tekst til video:

Jeg fra NDFU og Elisabeth fra NDF har vært på møte med Lesekommisjonen i Kunnskapsdepartementet.

Lesekommisjonen jobber med hvordan barn og unge i Norge kan få bedre leseferdigheter og mer leseglede. Derfor ønsket vi å løfte fram perspektivene til døve og hørselshemmede barn og unge.

Vi fortalte at lesing for døve barn handler om mer enn bare tekst. Lesing starter med tilgang til språk, og for mange døve barn betyr dette tilgang til norsk tegnspråk og visuell kommunikasjon.

Vi snakket også om hvorfor visuell tilgjengelighet er viktig. For døve barn er det viktig å kunne se den som forteller, se boka tydelig og få informasjon visuelt – ikke bare gjennom lyd.

Vi løftet også fram behovet for flere tegnspråklige ressurser, mer tilgjengelige bibliotektilbud og mer kunnskap om tegnspråk og døve barn i skolen.

I tillegg snakket vi om hvor viktig det er at hørende foresatte får mulighet til å lære tegnspråk. Mye av barns språkutvikling og leseglede skjer hjemme gjennom høytlesing, historier og samtaler i hverdagen.

Hvis foreldre og barn ikke har et felles språk, kan barnet gå glipp av viktige samtaler, historier og språkutvikling hjemme. Dette kan også føre til språkdeprivasjon, der barnet ikke får full tilgang til språk i viktige perioder av oppveksten.

Vi løftet også fram at leseglede og gode språkferdigheter er viktige for videre utdanning, deltakelse og muligheten til å fullføre skoleløpet.

Lesekommisjonen skal nå bruke alle innspillene videre i arbeidet med anbefalinger om hvordan barnehager og skoler kan styrke lesing og leseglede blant barn og unge.

Redaktør for Døves Tidsskrift, 50 % stilling fra 1. oktober 2026

Vi søker en vikar til en spennende og variert stilling der du får jobbe med Døves Tidsskrift. Dette passer for deg som er kreativ, strukturert og ønsker å bidra til å styrke norsk tegnspråk og døves rettigheter i samfunnet.

Vikariat fra 1. oktober 2026 til 1. august 2027 med mulighet for forlengelse

Kort om Norges Døveforbund

Norges Døveforbund ble stiftet i 1918 og er en av landets eldste brukerorganisasjoner. Vi arbeider for å fremme norsk tegnspråk i det norske samfunnet, og for å styrke døve og hørselshemmedes situasjon på alle områder i samfunnet.

Arbeidsoppgaver

• Planlegge, produsere og utgi Døves Tidsskrift
• Redaksjonelt ansvar for innhold og publiseringsplan
• Samarbeid med bidragsytere
• Noe reisevirksomhet

Kvalifikasjoner

• Journalistutdanning og/eller relevant erfaring
• God tegnspråkferdighet og norsk skriftlig fremstillingsevne
• God kompetanse i digitale verktøyer, herunder Adobe-programmer, særlig InDesign og Photoshop
• Selvstendig og strukturert

Vi tilbyr

• Meningsfulle arbeidsoppgaver
• Godt arbeidsmiljø
• Fleksibilitet
• Lønn etter avtale
• Kontor i Oslo
  
  

• Ønsket oppstartsdato: 1. oktober 2026.
• Søknadsfrist: 14. juni 2026
• Send søknad med CV til: NDFs generalsekretær: petter.noddeland@doveforbundet.no

Statpeds fagdager om tegnspråklige læremidler og undervisning

Norges Døveforbund ble invitert til Statpeds fagdager om tegnspråklige læremidler og undervisning for å få innsyn i hvilke læremidler som finnes, og hva som er under utvikling. Interessepolitisk rådgiver Elisabeth Frantzen Holte deltok 12. mai.

Supervisuell

Supervisuell presenterte ressursene sine og fortalte om arbeidet med å gjøre tegnspråk og kultur tilgjengelig for alle. Gjennom produksjon av tegnspråklige filmer, noveller, bøker, sanger og andre kulturuttrykk formidler de norsk kulturarv til barn og unge på tegnspråk.

Som ideell aktør setter de universell utforming og tegnspråklig kvalitet i sentrum, samtidig som de bidrar til faglig utvikling og flere arbeidsplasser for døve innen medie- og kulturfeltet.

Akkurat nå arbeider de blant annet med prosjektet *16 noveller på 4 år* og serien *Bukkene Bruse i badeland* på tegnspråk. Arbeidet viser hvor viktig det er å bevare både innhold, stemning og uttrykk når tekst oversettes til tegnspråk. Ressursene finnes på Tegn.tv.

Supervisuell tar gjerne imot tilbakemeldinger og innspill på produksjonene sine.

Døves Media

Døves Media informerte om at de i over 40 år har produsert innhold på norsk tegnspråk – alt fra nyheter og faktaprogrammer til samtalegrunnlag for barn og voksne. Gjennom DMTV jobber de for at døve skal ha tilgang til alle sjangre på tegnspråk, og for å styrke synligheten til tegnspråkmiljøet i Norge.

Produksjonene brukes også aktivt i undervisning, blant annet til å lære tegnspråkgrammatikk, skape refleksjon og starte viktige samtaler. Eksempler på produksjoner er Det forbudte språk, Grønne hjerter, Lars og Ikke bare meg.

Oslo Voksenopplæring – Skullerud

Oslo VO Skullerud – avdeling hørsel viste hvordan digitale tegnspråklige ressurser kan styrke læring, deltakelse og språkutvikling i voksenopplæringen. Gjennom bruk av blant annet Døves Media/DMTV, Supervisuell/Tegn.tv, Erher.no og Tegnspråknytt får døve og hørselshemmede deltakere tilgang til autentiske tegnspråklige læringsressurser, som har stor verdi både språklig og kulturelt.

Ressursene brukes aktivt for å utvikle avlesningsferdigheter, ordforråd, kommunikasjon og koblingen mellom norsk tegnspråk og skriftlig norsk. Samtidig bidrar de til økt motivasjon, mestring og sosial deltakelse for døve og hørselshemmede.

Norges Døveforbund setter stor pris på arbeidet som gjøres for å sikre tilgjengelig, visuell og inkluderende opplæring for alle.

Det var en lærerik dag, og vi heier på alle som bidrar til å styrke norsk tegnspråk og gjøre litteratur og kultur mer tilgjengelig for døve og hørselshemmede elever.