Boklansering – «Detektivklubben og mysterium nr 100»
Onsdag 5. november ble barneboka «Detektivklubben og mysterium nummer 100» lansert parallelt på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk hos Cappelen Damm i Oslo. Boka, som ble utviklet på begge språk samtidig, samlet mange spente publikummere – særlig barn fra skoleklasser – og må kunne sies å være en braksuksess.
Publisert: 12.11.2025
Arbeidet bak boka er resultatet av et av NDFs prosjekter, finansiert av Stiftelsen Dam gjennom programmet Utvikling: «Parallellspråklig litteratur for barn på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk».
Norges Døveforbund, som deltok på lanseringen ved prosjektkoordinatoren, setter stor pris på det gode samarbeidet med Stiftelsen Les! for et vel gjennomført prosjekt. Vi takker tegnspråkforteller Caisanne Lund, barnebokforfatter Maiken Nylund og illustratør Hege Terese Fjæra for alt arbeidet de har lagt ned i utviklingen av boka.
Tegnspråkforteller, Caisanne Lund
Boka er resultatet av et samarbeid mellom Stiftelsen Lese, Norsk barnebokinstitutt, Norges Døveforbund, Cappelen Damm og Tegntv, med støtte fra Stiftelsen Dam.
Interessepolitiske rådgivere Adriana Fjellaker, Elisabeth Frantzen Holte og Sindre Svindal har vært på høring i Stortinget i forbindelse med CRPD. Adriana deltok i høringssalen på vegne av NDF og fremførte et innlegg på norsk tegnspråk.
Et valg som handler om verdighet, om likestilling – og om hvilket samfunn Norge ønsker å være. Norges Døveforbund støtter fullt ut regjeringens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i Menneskerettsloven.
Dette handler ikke bare om juss – men om menneskerettigheter, språk og retten til å delta fullt ut i samfunnet.
Tegnspråk for livet
Utredningen NOU 2023:20 – Tegnspråk for livet slår fast at norsk tegnspråk er et fullverdig og selvstendig språk – et språk som bærer kultur, identitet og fellesskap for døve.
Likevel møter tegnspråklige fortsatt store barrierer i skole, helsevesen og arbeidsliv.
Altfor ofte nektes døve barn undervisning på sitt eget språk. Altfor mange møter helsepersonell som ikke kan kommunisere med dem. Dette er ikke enkeltstående tilfeller – det er strukturell diskriminering. For å endre dette må Norge forplikte seg rettslig.
CRPD gjør nettopp det: den gir norsk tegnspråk et vern på linje med norsk og samisk, og gjør tilgjengelighet til et menneskerettslig krav – ikke et velferdstiltak.
Et spørsmål om likeverd
Personer med funksjonsnedsettelser er Norges største minoritet, men møter flest barrierer i informasjon, utdanning og arbeid.
Inkorporering av CRPD betyr at rettighetene blir bindende – at døve barn kan kreve undervisning på tegnspråk, og voksne kan kreve tjenester på sitt språk.
Staten kan ikke lenger velge å la være.
Ved å vedta CRPD sender dere et tydelig signal:
At Norge anerkjenner diskrimineringen som skjer, og vil ha reell likestilling – i handling, ikke bare i ord.
Dette handler om menneskeverd, demokrati og rettferdighet.
Om retten til språk. Retten til å bli forstått. Retten til å delta.
Dette er en oppsummering av PsykHør-undersøkelsen, som handlet om psykisk helse og hvordan døve og hørselshemmede har tilgang til samfunnet og helsetjenester.
Publisert: 10.11.2025
Tekst til video:
I 2023 deltok nær 800 døve og hørselshemmede i undersøkelsen «PsykHør», som kartla psykisk helse og tilgang til samfunn og helsetjenester. Undersøkelsen ble gjennomført av Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) ved Oslo universitetssykehus (OUS), i samarbeid med Norges Døveforbund (NDF) og Hørselsforbundet.
I etterkant ble det oppdaget feil i informasjonen om personvern som deltakerne fikk. Undersøkelsen ble omtalt som helt anonym, men var egentlig godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som indirekte identifiserbar.
Det betyr at dataene ikke kunne kobles direkte til personer, men teoretisk kunne identifikasjon vært mulig dersom opplysninger ble sammenstilt.
Forskningsgruppen beklager feilen og har rettet opp informasjonen. De har også fjernet enkelte opplysninger slik at dataene nå er fullstendig anonyme.
REK har godkjent prosjektet etter disse tiltakene. Forskerne understreker at de aldri har hatt kjennskap til hvem deltakerne er, og at alt materiale lagres sikkert på OUS’ servere.
I tillegg burde deltakerne opprinnelig ha blitt informert om at:
De kunne ikke trekke besvarelsen etter innsending
Deltakelsen ikke påvirket annen kontakt med OUS, NDF eller HF
Prosjektets REK-godkjenningsnummer er 479602
Forskningsgruppen takker alle som deltok eller viste interesse for undersøkelsen.
Deres bidrag er viktig for å få bedre kunnskap om psykisk helse blant døve og hørselshemmede.
Ved spørsmål bes det om at prosjektleder Kathrin Steffen, for Psykhør-undersøkelsen, kontaktes på e-post: skathr@ous-hf.no.
Ål folkehøyskole: Vil du lede Norges eneste tegnspråklige folkehøyskole?
Ål folkehøgskole og kurssenter for døve søker ny rektor. Du får en sjelden mulighet til å stå i spissen for et læringsfellesskap – der tegnspråk, kultur og inkludering står i sentrum. Skolen har et unikt møtested for læring, fellesskap og personlig utvikling, og har gjennom mange år vært en viktig arena for å styrke norsk tegnspråk og døvesamfunnets kulturarv.
Publisert: 10.11.2025
Søknadsfrist: 10. desember 2025
Arbeidsoppgaver
Overordnet ansvar for senterets pedagogiske, administrative og økonomiske drift og for at driften er i samsvar med målsettinger, lover, forskrifter og avtaler
Sørge for at helse, miljø og sikkerhet ivaretas for ansatte, elever og kursdeltakere
Lede og utvikle skolen i tråd med skolens visjoner og folkehøgskolelovens intensjoner
Lede strategisk utvikling av skolens tilbud og profil og representere skolen utad
Rapportere til skolestyret og stiftelsens styre
Kvalifikasjoner
Relevant høyere utdanning, gjerne innen pedagogikk, økonomi, ledelse
Leder- og administrasjonserfaring er en fordel
Behersker norsk tegnspråk og kjenner det norske døvesamfunnet
God kompetanse i norsk forvaltning og politisk samfunnsstruktur
Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
Ål folkehøyskole tilbyr:
En spennende lederstilling i en skole med stort engasjement og sterke tradisjoner
Mulighet til å påvirke og utvikle et unikt pedagogisk tilbud
Dyktige og engasjerte kolleger med bred erfaring på sine fagfelt
Gode og fleksible arbeidsforhold
Mulighet for etterutdanning
Pensjonsordning i Statens pensjonskasse
Lønn og tiltredelsestidspunkt etter nærmere avtale, senest 1. august 2026
Federico Gianasso og Elisabeth Frantzen Holte var på et høringsinnspill på Stortinget hos Utdannings- og forskningskomiteen.
Publisert: 05.11.2025
Tekst til video:
Federico: Hei! Vi har nylig vært på et høringsinnspill her på Stortinget. Jeg, Federico Gianasso, er her som ungdomskonsulent fra Norges Døveforbunds Ungdom.
Elisabeth: Jeg heter Elisabeth Frantzen Holte, og jobber som interessepolitisk rådgiver i Norges Døveforbund.
Federico: Vi tok opp to saker: «Nasjonalt senter for norsk tegnspråk i opplæring» og «Folkehøyskoler og stipendordningen». Du, Elisabeth, kan fortelle mer om saken om nasjonalt senter for norsk tegnspråk i opplæring?
Elisabeth: Vi i Norges Døveforbund foreslår i statsbudsjettet for 2026 å etablere et nasjonalt senter for norsk tegnspråk. Vi ønsker å vise hvor viktig det er at barn får tidlig tilgang til norsk tegnspråk, og samtidig legge til rette for forskning på tegnspråk.
Federico: Den støtteordningen vi har i dag skal reduseres fra 40 % til 15 %. Vi sa fra at det er viktig å beholde den gamle støtteordningen, fordi Ål folkehøyskole kan bli rammet av den nye ordningen. Konsekvensen kan bli at Ål folkehøyskole må stenge.
Til slutt fikk vi to spørsmål – ett til meg og ett til Elisabeth. De spurte hvor mange elever Ål folkehøyskole har, og jeg svarte at vi har alt fra 20 til 40 elever, avhengig av linje, for eksempel tegnspråk, «design din vei» osv. Og du fikk også et spørsmål, Elisabeth.
Elisabeth: Ja, det er bra at de er nysgjerrige og vil vite mer. Jeg fikk spørsmål om hvorfor det ennå ikke er etablert et nasjonalt senter for norsk tegnspråk, og hva som er grunnen – om det handler om mangel på ressurser eller økonomi.
Vi svarte at vi ikke vet sikkert hvorfor, men vi er ganske sikre på at det skyldes nettopp mangel på ressurser og økonomi. Vi skal senest denne uken sende et skriftlig innspill som utdyper dette og begrunner hvorfor et nasjonalt senter burde etableres.
