World Federation of Deaf holdt sin 20. generalforsamling i juni 2023, og forsamlingen har godkjent et eget flagg for døve. Døveflagget er et symbol for døvesamfunnet rundt om i verden.
Turkisblått representerer døvesamfunnet og tegnspråk, stolthet og samhold.
Gult representerer fargen til lyset, en opplyst ånd, liv og ‘trivsel i samklang’.
Mørkeblått representerer jorden, menneskeheten og det å leve i samsvar med planeten. WFD har også mørkeblå farge i logoen sin.
Døvblind kunster
Flagget ble designet av fransk døvblind kunster Arnaud Balard ble valgt. Flagget kalles for «the Sign Union Flag».
Balard studerte flagg rundt i verden i 2 år. Deretter startet Balard med utformingen av flagget, med det stiliserte omrisset av en hånd. De tre fargene som utgjør flaggdesignet er representative for døvhet og menneskelighet (mørkeblått), tegnspråk (turkis) og opplysning og håp (gult).
Balard sitt hensikt var at flagget skulle være et internasjonalt symbol som ønsker døve velkommen. Det franske døveforbundet godkjente flagget i mai 2014, og det har blitt fløyet på steder rundt om i verden.
Jeg ønsker å kjøpe flagget
På denne nettsiden kan du bestille eget flagg. Hvis du har lyst på pin, eller lite bordflagg, postkort, klistemerker med døves flagg så har de tilgjengelig i nettbutikken sin.
Arnaud Balard
Arnaud Balard, en fransk døvblind kunstner designet et «Sign Union»-flagg. Her forteller han om arbeidet sitt med flagget.
På onsdag, 10. januar klokken 12.00 skal Nødvarsel på mobil og Sivilforsvarets varslingsanlegg over hele Norge i en felles nasjonal varslingsprøve.
Tekst til video:
Klokken 12 på onsdag, 10. januar testes Nødvarsel på mobil og Sivilforsvarets varslingsanlegg over hele Norge i en felles nasjonal varslingsprøve.
Varslingsprøven vil høres godt, men ikke alle døve og hørselshemmede kan oppfatte lyden. Derfor bør alle døve og hørselshemmede sjekke mobilen sin. Mobilen vil vibrere og spille av et høyt lydsignal. For å motta varsling må du ha nyere mobil, og ha tilgang til 4G/5G.
Det er politiet som sender ut test av Nødvarsel på mobil, med melding: «Viktig melding – søk informasjon«. Det betyr at du må søke etter informasjon på nettsiden, www.nodvarsel.no.
Norges Døveforbund har tett kontakt med DSB (Direktoratet for Samfunnstryggleik og Beredskap), og de jobber for å forbedre nødvarsling for døve og hørselshemmede. Ting tar tid, og dette fungerer ikke optimalt enda. Fortsett med å gi tilbakemeldinger til Norges Døveforbund om hva som fungerer, og ikke fungerer med nødvarsling.
Hvordan fungerer Nødvarsel?
Les alt du trenger å vite om Nødvarsel på mobil, og hvordan du kan oppdatere mobilen din.
Petter Noddeland, generalsekretær, Norges Døveforbund
NDFs innspill til NOU Tegnspråk for livet
Arbeidsgruppen hos Norges Døveforbund har utarbeidet et høringsinnspill til NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Du kan laste ned vårt innspill, og sende ditt bidrag til NOU frem til 15. januar.
Regjeringen nedsatte et utvalg i august 2021 i henhold til språkloven, med mandatet å nærmere undersøke norsk tegnspråk.
Utvalget har nå presentert en rapport, en offentliggjøring som går under navnet Norges Offentlige Utredninger (NOU). Dette er et svært betydningsfullt politisk dokument. Spesifikt om tegnspråk, bærer denne NOU-tittelen «NOU 2023:20, Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk», publisert av utvalget i juni 2023. NOU-en er av historisk betydning på flere nivåer, da det aldri tidligere har blitt utarbeidet en dedikert NOU om tegnspråk. Denne NOU-en betrakter norsk tegnspråk som et eget språk, og døve og hørselshemmede som en språklig og kulturell minoritet. Dette er en stor og betydningsfull anerkjennelse for NDF (Norges Døveforbund). Det er mulig for alle å sende inn bidrag til NOU-en frem til 15. januar 2024.
Grundig arbeid med vårt innspill
Vi i NDF har nå ferdigstilt vårt bidrag. Vi har grundig arbeidet med innspillet vårt, med opprettelsen av en arbeidsgruppe bestående av ulike representanter fra tegnspråkmiljøet. Våre tanker og bidrag er blitt diskutert på forskjellige nivåer i organisasjonen gjennom hele høsten 2023.
Denne NOU-en understreker behovet for ytterligere diskusjoner og arbeid innen tegnspråkfeltet. Det er viktig å forstå at feltet ikke er fullstendig utredet med denne NOU-en alene. Det kreves flere NOU-er og utredninger på ulike områder. Samtidig haster det med flere av områdene som berøres av NOU-en. NDF forsøker gjennom dette høringsinnspillet å være en ressurs, idet vi ser at organisasjonen kan bidra til å implementere flere av tiltakene som foreslås i NOU-en.
13 temaer
Vårt innspill omfatter totalt 13 temaer, fra overordnede planer, oppvekst, mangfold, eldre, tolketjenester, medier, til underholdning og kulturopplevelser på tegnspråk.
Vi har opprettet en egen side med informasjon om NOU. Du kan blant annet lese mer om NOU, se video av utvalgsleder Hilde Haualand – som oppsummerer litt fra NOU 2023:20 Tegnspråk for livet og laste ned vårt innspill.
Ditte Emilie Hatlelid er utvalgsmedlem i NDFs mangfoldsutvalg. Mangfoldsutvalget har skrevet et høringssvar til «Sannhet og forsoning- grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
I videoen oppsummerer Ditte hva som ble skrevet i høringssvaret. Dere kan lese vårt høringssvar ved å laste ned PDF-filen nedenfor, eller lese teksten på denne siden.
Høringssvar: Sannhet og forsoning– grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Finnes samisk døve- samiske tegnspråklige i det samiske samfunnet?
Norges Døveforbund (NDF) er en språk- og kulturpolitisk interesseorganisasjon som arbeider for å bedre døve og hørselshemmedes tilgjengelighet og anerkjennelse i samfunnet, også som en språklig og kulturell minoritet. Norges Døveforbund arbeider politisk for å sikre rettigheter til døve, hørselshemmede og andre tegnspråklige. Det betyr at også samiske døves rettigheter er en del av vårt ansvar og dermed velger å svare på denne høringen. NDF har samiske døve i sin organisasjon.
Norsk tegnspråk (NTS) er et minoritetsspråk på lik linje med andre norske minoritetsspråk. Ny språklov i januar 2022 anerkjenner norsk tegnspråk som et nasjonalt tegnspråk.
NDF har lest rapporten med stor interesse og vil berømme rapportens innhold. Det er gjort et godt og sant stykke arbeid. NDF ser likevel at den siden av rapporten som handler om forsoning og bruker dette begrepet er noe problematisk da anerkjennelse og rettigheter ovenfor det samiske samfunnet fremdeles på mange områder ikke følges opp av myndighetene. Da er det etter vårt syn mer realistisk å ha blikket på opprettende og anerkjennende tiltak. NDF støtter også forventningen om at hver gruppe har rett til å få sin prosess behandlet særskilt, av den grunn besvares denne rettet mot det samiske samfunnet.
NDF ønsker å rette oppmerksomhet på samiske døve. Samiske døve er og har vært usynlig i døvesamfunnet, og vi registrerer at de også er usynlige i det samiske samfunnet. Vi ser med stor bekymring på at rapporten overhodet ikke omtaler denne gruppen, en gruppe som er en minoritet i minoriteten. NDF har merket seg at Sametinget har begynt å løfte denne gruppen i sitt samfunn. Spesielt vil vi rose Sametingsrådets medlem som via sosiale medier la ut videoklipp på tegnspråk i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 2022. NDF har også registrert at det av og til er innlegg på tegnspråk fra Sametingets plenum. Dette bidrar til en viktig synliggjøring og via dette muligheter for at samiske døve på sikt kan få bedre tilgjengelighet. Det haster.
Det ser ut til at det finnes lite kunnskap og informasjon om samiske døve og samiske tegnspråklige. Det vi vet er at døve som oftest ble sendt til døveskoler og vokste opp på internat. Dette fordi hjemstedet ikke hadde kompetanse eller kunnskap om døve. Det er også lite kunnskap om hvor samiske døve etablerte seg etter endt skolegang og hvilken relasjon de har til sin familie og samisk språk og kultur. Da heller ikke hvordan dette har påvirket deres liv.
Trondheim hadde en døveskole med internat som ble etablert i 1825. Mange samiske elever ble sendt dit. Iflg Norsk Døvemuseum vet man lite om disse barna og hva som hendte med dem. Samiske elever lærte norsk tegnspråk i skolegården og hadde norsk tale og skriftspråk som opplæringsspråk. Ut fra dette ser en at døveskolene også har bidratt til fornorskingsprosessen av samiske døve elever, både språklig og kulturelt.
«Samisk skolehistorie» sitat fra Ellana Risten, født i 1930, som ble sendt til Trondheim offentlige skole for døve da hun var ca. 10 år gammel; «Jeg ble skolert vekk fra min kultur, men husk at det var nødvendig. Kautokeino hadde ikke kunnskap eller tilbud til døve elever. Alternativet hadde vært å ikke få skolegang i det hele tatt. Hva da? Det er vondt å ha mistet sitt språk og sin kultur, men jeg fikk et annet som jeg kan kommunisere på».
Fornorskningen har om enn rammet samiske døve barn hardere i og med at de som regel ble sendt til døveskoler uten mulighet til å lære seg samisk. NDF ber om at dette må løftes opp og drøftes for å sikre samiske døve barn et fullverdig tilbud som inneholder både tegnspråk, samisk og norsk. Dette gjelder også familie og nærpersoner. Det er i tillegg et viktig tiltak å tilby voksne døve samer samisk opplæring på norsk tegnspråk jmf rapportens pilar 2 – Språk.
NDF vil at det igangsettes et arbeid rettet mot å utdanne tolker som behersker tegnspråk og samisk. Dette er et viktig tiltak for å styrke og igjenopprette tilgang for døve samiske tegnspråklige til sitt eget samfunn jfm rapportens pilar 3 – Kultur.
NDF vil foreslå at det nedsettes et arbeid som kan se på samiske døves historie i Sapmi, i samarbeid med NDF og Norsk Døvemuseum, om hvordan fornorskningsprosessen har hatt innvirkning på samiske døves liv og helse, siden dette også er gjeldende, ikke bare på norsk side, men også svensk, finsk og russisk side og implementere dette i rapportens pilar 1 – Kunnskap og formidling.
