Anerkjennelse av nasjonalt tegnspråk

Norsk tegnspråk ble i 2022 anerkjent som et offisielt språk i Norge. For Teater Manu betyr dette mer enn ord på papiret – det er en bekreftelse på at døves språk og kultur er en viktig del av Norges mangfold, og et ansvar vi bærer med stolthet.

Tekst til video:

I 2022 ble norsk tegnspråk anerkjent som et offisielt språk i Norge.

For oss på Teater Manu betyr dette utrolig mye. Anerkjennelsen viser at døves språk og kultur er en viktig del av Norges mangfold.

Som Norges eneste profesjonelle tegnspråkteater føler vi et stort ansvar. Vi skal ikke bare skape scenekunst og teater på høyt nivå – vi skal også være en plattform der norsk tegnspråk kan utvikle seg, blomstre og skape stolthet.

Alle våre forestillinger spilles på norsk tegnspråk. Vi gir rom for døve skuespillere, regissører og scenekunstnere til å bruke sitt språk fullt ut, samtidig som vi inviterer hørende til å oppleve forestillingene våre. Slik bygger vi broer mellom døve og hørende – og viser at norsk tegnspråk er et levende og kraftfullt scenekunstspråk.

For oss handler anerkjennelsen om mer enn ord på papiret – den er en rettighet. Vi er stolte over å være en del av dette arbeidet, og vi tar ansvaret på største alvor.

Gratulerer med den internasjonale tegnspråkuka!

Døves rettigheter i kriser

Hvordan får døve og hørselshemmede tilgang til nødtjenester og kriseinformasjon? I dag finnes det både etablerte løsninger og et nytt pilotprosjekt som skal gjøre det tryggere og mer likeverdig å varsle og motta hjelp i krisesituasjoner.

Tekst til video:

Vi har i dag to ulike løsninger, samt et pågående pilotprosjekt.

Nød-SMS

En tjeneste der du kan sende SMS til alle nødmeldesentralene: brann, politi og helse. Du må registrere deg før du kan bruke tjenesten, og all kommunikasjon foregår via SMS. Det finnes foreløpig ingen løsning for å kommunisere på tegnspråklig video.

Les mer på deres hjemmeside: https://nodsms.no/whatisnodsms

Nasjonalt nødvarsel

Et varsel du automatisk får på mobilen din, med høy lyd og vibrering. Varslet overstyrer mobilen og brukes ved naturkatastrofer og krig. Enkelte typer høreapparater kan motta varselet direkte i apparatet.

Les mer på deres hjemmeside: https://www.nodvarsel.no/hvem-kan-fa-varsler

Pilotprosjekt: Nødchat for døve og hørselshemmede

Dette er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norges Døveforbund (NDF). NDF har vært med helt fra starten.

Nødchat er en løsning hvor du kan kontakte nødnumrene direkte via chat. Målet er å bidra til en likeverdig tjeneste og en tryggere hverdag for døve og hørselshemmede. Når pilotprosjektet er ferdig, vil det bli evaluert før man bestemmer hvordan løsningen skal utvikles videre.

Les mer på deres hjemmeside: https://norskluftambulanse.no/nodchat

Husk: Hver kommune oppretter kriseteam. De har ansvar for å tilby gode, likeverdige og tilrettelagte hjelpetilbud og tjenester ved kriser og krig.

Flerspråklig utdanning for døve elever

Norges Døveforbund har snakket med tre studenter om deres utdanningsreise. To av dem studerer bachelor i norsk tegnspråk med tegnspråklige lærere ved OsloMet, mens den tredje nylig har fullført en tilrettelagt vernepleierutdanning ved USN i Porsgrunn.

Eva, Leonard og Ellen Charlotte deler sine erfaringer om studietiden: hva som motiverte dem til å søke, hvordan de opplevde undervisningen og hvilke utfordringer og gleder de møtte underveis. Til slutt forteller de hvorfor de mener det er så verdifullt å ta utdanning sammen med andre tegnspråklige – og hvilken betydning det har for både faglig og personlig utvikling.

Gratulerer med internasjonal tegnspråkdag

Internasjonal tegnspråkdagen markeres hvert år den 23. september for å feire og fremme tegnspråk og menneskerettighetene for døve mennesker verden over. Dagen ble opprettet av FNs generalforsamling den 19. desember 2017.

Tekst til video:

Gratulerer med Internasjonal tegnspråkdagen!

Vi vil gjerne gratulere WFD – Verdensforbundet for døve – med 74-årsdagen!

Hvorfor er det viktig å markere denne dagen?
Fordi vi må synliggjøre at døve og hørselshemmede finnes – og at våre rettigheter er menneskerettigheter.

Som WFD sier: Ingen tegnspråkrettigheter, uten menneskerettigheter.

Her i Norge markerer vi i år 200-årsjubileet for tegnspråk i undervisning.

Men vi må også huske historien:

I 1880 ble det på Milano-kongressen besluttet at døvelærere skulle ta i bruk talemetoden i undervisningen. Dette førte til at tegnspråket ble sett på som mindreverdig, og talespråket ble regnet som den eneste riktige måten å undervise døve barn på.

Det er 145 år siden. Det betyr at vi bare har hatt reelle rettigheter i 55 av de siste 200 årene.

Fra 1960–tallet begynte situasjonen å bedre seg. Tegnspråk ble mer brukt i utdanning, vi fikk tilgang til tolker, og samfunnet begynte gradvis å anerkjenne døves rettigheter og tegnspråket som språk.

Men hva skjer fremover?

Norge ratifiserte CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) i 2013. Men den er ennå ikke tatt inn i norsk menneskerettslov. Regjeringen jobber med dette nå, og deretter skal saken behandles i Stortinget.

Vi håper at loven kan tre i kraft allerede tidlig i 2026. Dette vil bety mye: Sterkere menneskerettigheter og tydeligere tegnspråkrettigheter for oss alle.

«Døvesamfunnet i førersetet»

I dag starter vi markeringen av tegnspråk som et fullverdig språk og en menneskerett – med tegnspråklige videoer om forskjellige emner hver dag fra mandag til søndag.

Tekst til video:

Kjære tegnspråkmiljøet,

I dag markerer starten på Døves uke, som varer fra 22.–28. september. Temaet for uken er «Uten tegnspråkrettigheter, ingen menneskerettigheter», og dagens undertema er «Døvesamfunnet i førersetet».

Fokuset er at døve og hørselshemmede besitter en unik og taus kompetanse om hvordan det er å leve som døv. Vi vet selv hvor skoen trykker – og hvor den ikke trykker. Verdensforbundet for døve (WFD) understreker derfor at det er avgjørende at døveorganisasjoner ledes av døve, og de stiller krav til medlemsorganisasjon om at styreleder må være døv.

Norges Døveforbund følger dette prinsippet. Helt siden 1933 har vi hatt døve eller hørselshemmede styreledere – totalt 14 gjennom historien. Siden 2001 har vi også hatt generalsekretærer som er døve eller hørselshemmede – totalt 5 døve generalsekretærer siden da.

Dette er i tråd med FNs konvensjon, som sier: «Nothing about us without us». Prinsippet handler om at funksjonshemmede skal ha selvbestemmelse, deltakelse og medbestemmelse.

Dette er viktig av flere grunner, blant annet på grunn av:

• Døve og hørselshemmede, har gjennom historien og fortsatt i dag blitt usynliggjort, overstyrt eller fratatt muligheten til å påvirke beslutninger som angår deres egne liv.
• Forskning viser at politikk og tiltak blir mer treffsikre når de bygger på erfaringene og kunnskapen til dem det gjelder.
• Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at grupper som berøres, skal få delta i utformingen av samfunn og systemer.
• Når døve og hørselshemmede selv deltar, styrkes muligheten til å sikre rettigheter i praksis – ikke bare på papiret.

NDF ønsker å bidra aktivt til at flere døve og hørselshemmede blir ledere. Vi har derfor satt i gang et prosjekt for å etablere et masterprogram i ledelse, med kun døve studenter – enten i vanlige klasser eller i egne klasser. Alle med bachelorgrad er velkomne, uansett fagbakgrunn – enten det er barnehagelærer, vernepleier, økonom eller noe helt annet. Med en master i ledelse kan døve selv lede innenfor sine fagfelt.

Vi håper dette initiativet vil resultere i mange nye døve ledere i fremtiden.