Velkommen som barnekonsulent hos NDF

Caisanne Lund blir ny barnekonsulent hos Norges Døveforbund.

I stillingen skal Caisanne arbeide med å styrke tilbudet til døve og hørselshemmede barn. Hun skal blant annet følge opp manglende tiltak innen barn og oppvekst, og bidra til å utvikle flere tegnspråklige arenaer for barn gjennom NDFs lokalforeninger.

Arbeidet vil skje i samarbeid med ungdomskonsulenten i NDFU (Norges Døveforbunds Ungdom), lokalforeningene og relevante fagmiljøer innen helse, utdanning og kultur. En viktig del av stillingen blir også å dokumentere behovene til døve og hørselshemmede barn i nærbarnehage og nærskole, slik at NDF får et bedre grunnlag for videre interessepolitisk arbeid og utvikling av gode tiltak.

Caisanne skal også bidra til å utarbeide og sende prosjektsøknader for barnetilbud, for eksempel innen kultur, idrett, treff og andre aktiviteter som kan gi barn tilgang til fellesskap på tegnspråk.

Vi ser fram til arbeidet hun skal gjøre for å styrke barns muligheter til å delta i trygge, inkluderende og tegnspråklige fellesskap.

Høringssvar: Oversikt over spørsmål til høring av nasjonal plan for habilitering

Vi har sendt et høringssvar til nasjonal plan for habilitering 2026–2035. I svaret understreker vi at tilgang til tegnspråk og tegnspråklig kompetanse er avgjørende for likeverdige tjenester til døve, hørselshemmede og tegnspråklige. Vi peker på behovet for tydelig nasjonal styring, tidlig innsats, bedre samarbeid, økt kompetanse og systematisk oppfølging for å redusere ulikhet og sikre gode tjenester gjennom hele livet.

Tekst til video:

Kjære tegnspråkmiljøet,

Helsedirektoratet har utarbeidet ny handlingsplan for habilitering og har bedt om høringsinnspill om handlingsplanen. Vi har gitt høringsinnspill. Vårt hovedbudskap er klart: Tegnspråk må være en grunnleggende del av tjenestene.

I dag er det store utfordringer på følgende:

• Mange mangler tilgang til tegnspråk
• Det er for få fagpersoner med tegnspråklig kompetanse
• Tilbudet varierer mye fra kommune til kommune
• For døve og hørselshemmede handler habilitering om språk, identitet og deltakelse
• Uten språk – ingen reell likestilling

Du kan laste ned vårt høringssvar her:

Høringssvar: Norsk tegnspråk som valgfag

Vi gir innspill til utviklingen av en ny læreplan for valgfaget tegnspråk i Kunnskapsløftet 2020. Høringssvaret tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets arbeid med kompetansemål, vurdering og rammer for utprøving, og bygger blant annet på erfaringer fra forsøk i Bergen og Vindafjord kommuner.

Tekst til video:

Kjære tegnspråkmiljøet,

Udir (Utdanningsdirektoratet) har fått i oppdrag fra KD (Kunnskapsdepartementet) å utvikle en læreplan i tegnspråk valgfag. I den forbindelsen har de bedt om høringsinnspill om tegnspråk som valgfag på ungdomstrinnet.

NDF har sendt inn vårt høringsinnspill. Vi mener det er bra at flere ønsker å lære tegnspråk. Det kan bidra til bedre forståelse, inkludering og respekt i samfunnet, men vi er bekymret for prioriteringene.

I dag får mange døve og hørselshemmede elever ikke den opplæringen de har rett på. Det er mangel på tegnspråklige lærere, og mange mangler et godt tegnspråklig læringsmiljø.

Før man innfører et nytt valgfag, må man sikre at de som faktisk trenger tegnspråk i sin skolehverdag får et godt og fullverdig tilbud. Vi er også bekymret for at tegnspråklige ressurser kan bli flyttet fra døve elever til hørende elever. I tillegg mangler det en grundig evaluering av forsøkene som allerede er gjort. Beslutninger må tas på et kunnskapsbasert grunnlag, med reell brukermedvirkning.

Derfor mener vi:

• Først må vi styrke tilbudet til døve og hørselshemmede elever.
• Sjekke ut om elevene får sine tegnspråkrettigheter oppfylt i sin skolehverdag.
• Deretter kan vi bygge videre på dette.

NDF ønsker dermed ikke at tegnspråk skal tilbyes som valgfag per nå og har sendt vårt synspunkt inn til Udir (Utdanningsdirektoratet).

Du kan laste ned vårt høringssvar her:

Du kan også se flere andre sine høringssvar, blant annet Norges Døveforbunds Ungdom. Klikk her for å lese flere høringssvar.

Spørreundersøkelse: Døves Tidsskrift

Spørreundersøkelsen er anonym. 

Døves Tidsskrift utkommer fire ganger i året og er et medlemsblad i Norges Døveforbund. Dagens samfunn med medieplattformer gjør at nyheter fort blir gamle, det fysiske medlemsbladet skal gå i dybden av det som skjer i Norge og i andre land, alt fra interessepolitikk til reportasjer, kultur og sport. Bladet er også bærer av en historisk kulturarv som kan brukes til å hente opplysninger fra.

Spørreundersøkelsen skal kartlegge hva lesere av bladet vil lese mer – og mindre av. Vi vil også vite hvem som leser bladet, og hva som kan gjøres bedre. Barn og unge er velkomne til å svare. Hvis du har mer på hjertet så er du alltid velkommen til å kontakte redaktøren, kontaktopplysninger finner du i bladet eller på NDFs hjemmeside. 

Takk for at du tar deg tid til spørreundersøkelsen. 

Statped: Kunnskapsdepartementet mangler kunnskap

Staten legger stadig mer ansvar over på kommunene. Det gjelder også for døve og hørselshemmedes rettigheter. Problemet er at slike rettigheter ikke kan ivaretas på kommunenivå alene. Norges Døveforbund er klar på at når staten skyver ansvaret nedover i systemet, uten å sikre likeverdige løsninger, svekkes rettigheter som i realiteten er beskyttet av både opplæringslov og menneskerettighetslov.  

TEKST: Jannicke B. Kvitvær, redaktør / Norges Døveforbund

Norges Døveforbund mener at nedleggelsen av Statped i Stavanger er en kortsiktig og uansvarlig løsning. Dette er ikke bare et spørsmål om organisering eller økonomi. Det er et spørsmål om statens ansvar og om barn og unges rett til språk og utdanning. 

Når det gjelder opplæring av døve og hørselshemmede barn og unge, og når det gjelder retten til tegnspråkopplæring for foreldre, søsken og besteforeldre til døve og hørselshemmede, er det mange faktorer Kunnskapsdepartementet tydelig mangler kunnskap om, eller velger å overse.  

Dette kom klart til syne i Stavanger Aftenblad den 15. april, da Kunnskapsdepartementet uttalte at de ikke kan si noe om barnehage- og skoletilbudet til døve barn i Stavanger kommune, fordi dette er kommunens ansvar. 

Norges Døveforbund vil her peke på at dette er et eksempel på når staten legger ansvaret på kommunene, men samtidig erklærer seg uvitende om hvordan tilbudene faktisk ser ut, fraskriver den seg også ansvaret for konsekvensene. 

Kommunal valgfrihet eller menneskerettigheter? 

Stavanger kommune har en av Norges fire største tegnspråklige barnehage- og skoletilbud: Auglend barnehage og skole. Skolen har vært i drift siden 1963, og har gjennom flere generasjoner gitt døve og hørselshemmede barn et tegnspråklig læringsmiljø bygget på kompetanse og kontinuitet. 

Auglend har også samarbeidet med andre kommuner i Rogaland. Kommuner som velger å ta ansvar, kjøper plass og gir døve og hørselshemmede elever adgang til et fullverdig tegnspråklig opplæringstilbud, i tråd med opplæringsloven § 3–4 om opplæring i og på tegnspråk. 

Mens andre kommuner sier nei, her er et resultat av et uakseptabelt system der barns rett til språk og utdanning avhenger av kommuneøkonomi og lokal vilje. Dette er ikke et særtilfelle i Stavanger, men et gjennomgående problem i kommune‑Norge, også innen andre velferdsområder som eldreomsorg. Når økonomiske hensyn trumfer menneskerettigheter, er det ikke kommunen alene som svikter. Da er det staten som har lagt til rette for sviket. 

Nedleggelse av Statped i Stavanger 

Kunnskapsdepartementet har besluttet at Statped‑avdelingen i Stavanger, som dekker Sørvest‑Norge, skal nedlegges. Foreldre og andre pårørende som benytter seg av tilbudet for tegnspråkopplæring henvises i stedet til Statped i Bergen. 

Dette er verken en optimal eller en langsiktig løsning. For døve og hørselshemmede barn, familier og fagmiljø betyr dette økt reisevei, mindre tilgjengelig oppfølging og svekket regional kompetanse. Det undergraver muligheten for tidlig innsats, helhetlig samarbeid og langsiktig fagutvikling, nettopp de faktorene som er avgjørende for at døve og hørselshemmede barn skal få et språklig og pedagogisk forsvarlig tilbud. 

I Stortingsmelding 6 (2019 –2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO ble det varslet at hele Statped‑systemet skulle legges om, noe som kan bety at neste nedleggelse av en Statpedavdeling, kanskje blir det i Bergen, vil komme om noen år. Norges Døveforbund har vært kjent med dette, og har i lang tid arbeidet for en modell der Statped videreføres gjennom regionale tilbud over hele landet ved å bygge opp de kommunale tilbudene som allerede finnes i de fire største byene i Norge. 

Dessverre har Kunnskapsdepartementet valgt å gå sitt eget løp. Beslutningene som nå fattes, er gjort uten reell dialog med Norges Døveforbund, og uten å lytte til regionale fagmiljøer som Norges Døveforbund Stavanger. Når interesseorganisasjoner, brukere og fagmiljøer holdes utenfor prosessen, mister beslutningene legitimitet. 

 
Tegnspråk er ikke et «tilbud» som kommuner kan velge bort. Det er et språk – og det er en rettighet. Staten kan ikke skyve ansvaret nedover og samtidig hevde at den står uten oversikt over konsekvensene. CRPD ble inkorporert i Norsk Menneskerettighetslov desesember 2025, i tillegg har vi Språkloven som sier at Staten har et ansvar. Med disse to sterke lovene, så skjer likevel dette. Hva må nå gjøres, når disse ikke følges? 

Norges Døveforbund forventer at Kunnskapsdepartementet: 

• Tar sitt statlige ansvar på alvor 

• Sikrer likeverdige, regionale tilbud over hele landet 

• Anerkjenner tegnspråk som en grunnleggende menneskerettighet, og fører en reell dialog med dem det gjelder 

Når barn og unges rettigheter settes i spill, er det ikke rom for ansvarsfraskrivelse. Det krever kunnskap og politisk mot å jobbe for å sikre alles rettigheter.