Grunnloven er grunnlaget for vår demokrati og rettsstat, men den finnes ennå ikke på norsk tegnspråk. Dette prosjektet, ledet av Det juridiske fakultet ved UiO, tar sikte på å gjøre Grunnloven tilgjengelig for tegnspråklige – et viktig steg for inkludering, demokrati og styrking av norsk tegnspråk!
Programmet inkluderer:
Presentasjon av prosjektet og filmer med oversettelser av Grunnloven til tegnspråk
Kommentarer og innspill fra ulike aktører
Mulighet til å dele dine tanker om betydningen av en tegnspråkversjon av Grunnloven
Du kan starte din din egen spleis for en sak du bryr deg om, og engasjer familie, venner og kjente til å bidra sammen med deg.
Tekst til video:
Norges Døveforbund samler inn penger til mange forskjellige formål. Tidligere har vi blant annet brukt Facebook til å samle inn penger. Men det er ikke mulig lenger.
Om du ønsker å samle inn penger til Norges Døveforbund i forbindelse med en begravelse, en fødselsdagsfeiring eller til et spesifikt formål som Norges Døveforbund jobber for – anbefaler vi å bruke Spleis. Besøk vår nettside, og trykk på knappen «Gi en gave», så finner du en lenke til Spleis. Det er enkelt å opprette og finne Norges Døveforbund som mottager. Det koster ingenting å opprette, og pengene går til et veldig godt formål.
Start din egen spleis for Norges Døveforbund
Sett i gang din egen spleis for en sak du bryr deg om, og engasjer familie, venner og kjente til å bidra sammen med deg.
Kjenner du noen som fortjener utmerkelse for sin innsats?
Frivillighetsprisens formål er å gi oppmerksomhet til person eller gruppe som har vist et stort engasjement innenfor frivillig arbeid i foreningslivet tilknyttet Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom. Det frivillige engasjementet kan være alt fra dugnadsarbeid til kulturarbeid. Prisen kan også utdeles til person eller gruppe som har synliggjort tegnspråk og/eller fremmet arbeid med døve og hørselshemmede i det norske samfunn.
Frivillighetsprisen
utdeles hvert år under den årlige markeringen av den norske tegnspråkdagen 25. mars
utdeles til person eller gruppe som har fremmet norsk tegnspråk, arbeid for døve og hørselshemmede samt vist et stort engasjement innenfor frivillig arbeid i foreningslivet tilknyttet Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom
utdeles fortrinnsvis til døve og hørselshemmede medlemmer i Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom
gis ikke til personer i lønnet stilling innenfor Norges Døveforbund, Norges Døveforbunds Ungdom og tilknyttede lokallag
Er du forberedt? Slik styrker du din egenberedskap
I mai 2024 ble rådene om egenberedskap oppdatert, og under Egenberedskapsuka i slutten av oktober sendes en ny brosjyre ut til alle husstander i Norge. Brosjyren inneholder konkrete tips til hvordan du kan forberede deg på en krise og klare deg selv i minst én uke.
Hvorfor egenberedskap?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at flest mulig er i stand til å klare seg selv i én uke ved kriser. Grunnen er at kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp. Ved å være forberedt selv, hjelper du til med å sikre at de som trenger det mest, får hjelp først.
Hva er nytt i rådene for 2024?
Sammenlignet med rådene som kom i 2018, er det noen viktige endringer:
Du bør nå være forberedt på å klare deg i én uke, ikke bare tre dager.
Det er lagt til flere temaer, som felles egenberedskap og psykisk helse under kriser.
Rådene er mer detaljerte når det gjelder hvordan du kan skaffe deg pålitelig informasjon og hva du kan gjøre dersom du må forlate hjemmet i en krisesituasjon.
Hva kan skje – og hva betyr det for deg?
Vi lever i en verden med flere utfordringer, som klimaendringer, krig og digitale trusler. Strømbrudd, vannmangel og bortfall av mobilnett kan skje av mange grunner, og da er det viktig å ha tatt noen enkle grep for å klare seg i en krise.
Hvordan kan du forberede deg?
Tenk gjennom dine egne behov og hvordan du kan dekke dem hvis vanlige tjenester som strøm, vann og transport ikke er tilgjengelige. For eksempel:
Drikkevann: Det anbefales å lagre 20 liter vann per person. Selv om det kan være vanskelig for dem som bor i små leiligheter, kan man lagre vann i mindre flasker som tar mindre plass.
Mat: Ha litt ekstra mat som du vanligvis spiser, og som kan oppbevares uten kjøleskap. Tenk også på hva du kan dele med naboer eller venner.
Varme: Hvis strømmen forsvinner på vinteren, kan det bli vanskelig å holde varmen. Har du ikke en alternativ oppvarmingskilde, vurder om du kan bo hos noen som har, eller avtal med naboer om å dele ressurser.
Samarbeid og fellesskap – vi er sterkere sammen
Samarbeid med familie, venner og naboer er viktig. Kanskje kan noen hjelpe deg med å skaffe nødvendig utstyr, eller du kan bidra med noe annet som varme klær, mat eller tilgang til informasjon.
Vi anbefaler at du tenker på hvem som kan trenge din hjelp, og hvem du kan få hjelp av i en krise. Dette er spesielt viktig for personer som kan være sårbare i en krise, som eldre, personer med funksjonsnedsettelser eller de som ikke har et stort nettverk rundt seg.
Egenberedskap på flere språk
For å sikre at så mange som mulig får tilgang til informasjonen, er brosjyren tilgjengelig på 28 ulike språk, inkludert bokmål, nynorsk og samiske språk. Det finnes også videoer med tegnspråktolk og undertekster.
Små tiltak kan utgjøre en stor forskjell
Å være forberedt på kriser trenger ikke å være dyrt eller vanskelig. Begynn med enkle tiltak, som å ha litt ekstra vann og mat hjemme, og sjekk at du har varme klær tilgjengelig. Hvis alle bidrar litt, blir samfunnet vårt bedre rustet til å håndtere kriser.
Husk at noen forberedelser er mye bedre enn ingen, og at ved å være forberedt, bidrar du til å styrke både din egen og Norges beredskap.
Signer oppropet og stopp diskrimineringen av funksjonshemmede!
Hver eneste dag brytes menneskerettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke i Norge. Dette må regjeringen gjøre noe med – nå!
Tekst til video:
Norges Døveforbund samarbeider med FFO og Unge Funksjonshemmede om kampanjen «Likhetsløftet».
Kampanjen har et konkret mål: Vi vil at CRPD (FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter) skal bli en del av Menneskerettsloven i Norge. Det handler om å sikre like rettigheter for alle.
Hvorfor er det viktig?
Hvis CRPD blir en del av Menneskerettsloven, vil loven gå foran norsk lov hvis det skulle være noen uenigheter. Dette har vi sett fungerer med andre viktige lover, som lovene for barn og kvinners rettigheter.
Ved å gjøre CRPD til en del av loven, kan vi minske forskjellen mellom det å ha rettigheter på papiret og det å faktisk oppleve disse rettighetene i hverdagen. Dette er viktig for likestilling og for at funksjonshemmede skal få de samme rettighetene som alle andre!
