Gratulerer med samenes nasjonaldag!

Samenes nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993. Dog ble det ikke en offisiell flaggdag i Norge før i 2003, ti år etter.

Hvorfor feirer samene på akkurat 6. februar? Det er for å minnes det første samiske landsmøtet den 6 februar 1917. Da samlet samer seg på tvers av landegrensene, og det var rundt 150 samer. Flere av dem var kvinner.

Samlingsstedet var Metodistkirken i Tråante (Trondheim). Tema var å diskutere felles politiske meninger og belyse utfordringene som samene sto ovenfor den gang.

NDF har opprettet et utvalg som skal representere og følge opp det mangfoldet som døvesamfunnet består av. Derfor har mangfoldsutvalget skrevet et høringsinnspill i 2025 til Sametinget om rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen der vi belyste utfordringene som døve samer opplever fra flere hold; døvesamfunnet, det samiske samfunnet og majoriteten.

NDF ble glade for å se at Sametinget har sendt inn et velskrevet høringsinnspill til NOU-rapporten «Tegnspråk for livet» der de også foreslår å gi døve samer rett på både samisk og norsk tegnspråk. Det er et godt tiltak for at døve samer skal få tilgang til flere språk og slik sett kunne få mulighet til å bli kjent med den samiske kulturen og delta i det samiske samfunnet. Språk er en svært viktig kultur- og identitetsbærer.

Til slutt vil vi benytte anledningen med å si Gratulerer med samenes nasjonaldag på ulike samiske språk:

• Sørsamisk: Læhkoe saemiej åålmegebiejjine!
• Lulesamisk: Vuorbbe sámij álmmukbiejvijn!
• Nordsamisk: Lihkku sámi álbmotbeivviin!
• Pitesamisk: Vuärrbe sáme älbmukbejvijn!
• Skoltesamisk: Šiõǥǥ saa´mi meersažpeei´v!
• Umesamisk: Lihkuos sämij ålmagenbiejvieb!

Pressemelding: Historisk etablering av NDF Finnmark – ny tegnspråkarena i nord

Norges Døveforbund (NDF) Finnmark er etablert. Dette er den nordligste foreningen i organisasjonens historie. Dette markerer et viktig steg for døve og hørselshemmedes organisering i Norge, og for utviklingen av tegnspråk som eget språk.

NDF Finnmark er den første og eneste foreningen i NDF som også inkluderer samisk tegnspråk. Etableringen representerer dermed både en geografisk utvidelse og en styrking av språklig og kulturelt mangfold i døvemiljøet.

– Dette er mer enn en ny forening. Det er en ny tegnspråkarena i nord, og et konkret bidrag til å virkeliggjøre språklovens mål om å sikre og utvikle tegnspråk som et fullverdig språk, sier Elisabeth Frantzen Holte, konstituert generalsekretær i Norges Døveforbund.

Språkloven slår fast at tegnspråk er et eget språk, og understreker betydningen av arenaeveer der språk kan brukes, utvikles og overføres. Med NDF Finnmark får døve og hørselshemmede i regionen et lokalt fellesskap der norsk tegnspråk og samisk tegnspråk kan leve i praksis.

Etableringen kommer i en tid der både beredskap og hverdagsdemokrati er løftet frem som sentrale samfunnsverdier. Lokale fellesskap og organisasjoner spiller en viktig rolle i å sikre deltakelse, informasjonsflyt og trygghet for døve og hørselshemmede.

– God beredskap handler ikke bare om forsvar, vanndunker og hermetikk, men om mennesker, kommunikasjon og tilhørighet. Når døve organiserer seg lokalt, styrkes både demokratisk deltakelse og samfunnets samlede beredskap, sier forbundet.

Norges Døveforbund opplever vekst både i antall medlemmer og foreninger. Etableringen av NDF Finnmark viser at døve og hørselshemmede i hele landet tar aktiv del i organisasjonsliv, samfunn og demokrati.

Vinterkonferanse for lokalforeningene i Norges Døveforbund

Sist helg arrangerte Norges Døveforbund en vinterkonferanse. 18 lokalforeninger deltok på konferansen. Hver lokalforening var representert ved sitt styre.

På konferansen tok vi opp flere viktige temaer. Blant annet var beredskap på lokalt nivå et sentralt punkt. Her gikk vi gjennom hva lokalforeningene bør gjøre for å være godt forberedt dersom en krisesituasjon oppstår. Videre informerte vi om Nødchat-prosjektet, et pilotprosjekt som lanseres i slutten av februar.

Vi presenterte også Norges Døveforbunds bistandsarbeid. Det siste temaet handlet om informasjonsflyt og kommunikasjon mellom lokalforeningene og det sentrale leddet, med fokus på god dialog og effektivt samarbeid.

Konferansen ble svært vellykket, og Norges Døveforbund håper at den vil bidra til et enda tettere og bedre samarbeid med lokalforeningene i tiden fremover.

God medlemsvekst hos Norges Døveforbund

De siste årene har vi opplevd en gledelig og tydelig økning i medlemstall.

Før 2020 lå antallet medlemmer relativt stabilt på rundt 2200, med en jevn, men forsiktig vekst. De siste to–tre årene har utviklingen skutt fart – og det gir oss god grunn til å være både stolte og takknemlige.

I 2023 passerte vi for første gang 2300 medlemmer. I 2024 nådde vi 2400, og ved utgangen av 2025 kunne vi registrere litt over 2600 medlemmer i Norges Døveforbund.

Det er først og fremst et resultat av det gode arbeidet som gjøres ute i lokalforeningene. Gjennom engasjement, frivillig innsats og møteplasser har dere skapt tegnspråklige treff og aktiviteter for ulike aldersgrupper og målgrupper – fra barn og unge til voksne og seniorer. Dere bygger fellesskap, tilhørighet og identitet, og gjør det attraktivt å være medlem i NDF.

Vi vil derfor rette en stor og hjertelig takk til alle lokalforeninger. Deres innsats er helt avgjørende for at Norges Døveforbund vokser, utvikler seg og står sterkere sammen.

Et teaterstykke som vil skape gjenkjennelse

Neste uke har forestillingen «Kvinne, kjenn din kropp» premiere på Teater Manu. Stykket tar for seg kvinnekroppen, kunnskap, erfaringer og makt – fortalt gjennom 28 ulike historier fra kvinners liv.

TEKST: Jannicke B. Kvitvær

Bak forestillingen står Mira Zuckermann (regi), en av Teater Manus grunnleggere, og teatersjef Janne Langaas. Begge er tydelige på hvorfor dette stykket er viktig akkurat nå.

Mira åpner med å spørre – Hvor mye vet kvinner egentlig om sin egen kropp? Det er mange ting som kvinner ikke er klar over.

Hun beskriver manuset som helt unikt, nettopp fordi det tar utgangspunkt i erfaringer som ofte har vært usynlige eller underkommunisert.

– Mannssamfunnet har formet oss, ofte ubevisst. Vi lærer gjennom det vi selv opplever, men det er lite offentlig kunnskap om kvinnekroppen. Dette stykket handler om å fylle noen av de hullene, sier hun.

Utfordrende manus på tegnspråk

Mira har vært opptatt av at forestillingen skal treffe publikum. At tegnspråk er visuelt språk kan by på utfordringer.

– Tegnspråk er et visuelt språk, og forestillingen handler mye om kropp – kroppsdeler, funksjoner og erfaringer. Det gir et sterkt uttrykk, men det er også krevende. Spesielt for skuespiller Petter Noddeland, som skal formidle store deler av forestillingen, har dette vært en tøff jobb, forteller hun.

Forestillingen består ikke av én sammenhengende historie, men av 28 ulike fortellinger.

– Dette er ikke en historie, men mange. Kvinner fra hele verden deler faktisk mange av de samme erfaringene gjennom livsløpet, enten det handler om kropp, forventninger eller makt, sier Mira.

Hun trekker også linjer langt tilbake i historien.

– I jegersamfunnet var det kvinnen som bestemte. Vi kan også kalles det «sterke kjønn». Hvorfor er da kvinnekroppen så nedprioritert i dagens samfunn? Det føles som om samfunnet har mistet noe på veien.

Målet med forestillingen er nettopp å skape mer respekt for kvinner, samtidig som den kombinerer alvor og humor.

– Humor er viktig. Vi vil formidle kunnskap, men også le sammen. Det gjør det lettere å ta inn temaene, sier hun.

Tilbake til «sin baby»

For Mira er Kvinne, kjenn din kropp også en slags hjemkomst. Hun er tilbake på Teater Manu – teatret hun selv var med på å bygge opp.

– Det føles veldig gøy å være tilbake. Teater Manu var jo min baby. Jeg var med på å bygge opp teatret sammen med flere. Og det var veldig rart da jeg sluttet etter tjue år, forteller hun.

Hun ser med stolthet på utviklingen teatret har hatt.

– Under min tid var vi opptatt av å synliggjøre Teater Manu. I dag vet alle hvem Teater Manu er – i det norske døvesamfunnet, i det hørende samfunnet og i døvesamfunn verden over. Tiden var moden for meg å gi stafettpinnen videre, men stoltheten er der fortsatt.

Til våren lanseres også en bok om Mira Zuckermann og teaterets liv. Nøyaktig boktittel kommer ut senere.

50 år siden boken utkom – hvorfor er det aktuelt nå?

Teatersjef Janne Langaas er tydelig på hvorfor Teater Manu velger å sette opp akkurat dette stykket i 2025.

– Mye i samfunnet handler fortsatt om menn. Teater er kunst, og kunst må også ha en feministisk inngang. Vi tror ofte at likestillingen er ferdig, men det er den ikke. Det er et tema vi må ta opp igjen og igjen gjennom hele samfunnshistorien, sier hun.

Kjernepublikummet er døve og hørselshemmede, men tematikken angår alle.

– Forestillingen handler om likestilling og feminisme, og om hvordan kvinnekroppen er nedprioritert i samfunnet, noe som gjør at kvinner ikke vet nok om sin egen kropp. Dette er en informasjonsforestilling med humor – en forestilling vi må fortelle om, til alle våre døtre, sier Janne.

Ønsker debatt

Teater Manu har valgt å gi kvinner 25 kroner i rabatt på forestillingen, noe Janne håper vil skape reaksjoner.

– Jeg håper på debatt. Rabatten er et bevisst grep. Kvinner betaler mer og tjener mindre i samfunnet, og dette er et godt utgangspunkt for å snakke om nettopp det, sier hun.

Debatt er også et mål i forbindelse med Manu Talk i Oslo 17. januar, som vil ha fokus på kvinnekroppen i samfunnet.

– Også der håper jeg på engasjement og diskusjon. Hvis forestillingen kan bidra til mer kunnskap, flere spørsmål og mer åpenhet, da har vi oppnådd mye, avslutter Janne Langaas.

Om forestillingen «Kvinne, kjenn din kropp»

• Premiere den 21. januar 2026 på Teater Manu.
• Basert på den ikoniske boken Kvinne, kjenn din kropp – en feministisk klassiker som har vært viktig for kvinnehelse og kroppsbevissthet.
• Temaet er kropp, seksualitet, identitet og kunnskap– med et sterkt fokus på å bryte tabuer og gi kvinner eierskap til egen kropp. En nyskapende teateropplevelse som kombinerer humor, alvor og kunnskapsformidling.
• Språk: Norsk tegnspråk som hovedspråk, med stemmeskuespill for hørende publikum.
• Regi: Mira Zuckermann
• Medvirkende: Ipek D. Mehlum, Petter Noddeland og Kjersti Fjeldstad
• Produksjon: Teater Manu
• Målgruppe: Alle fra 15 år og oppover

Om Teater Manu

• Nasjonalt tegnspråkteater i Norge
• Tidligere «Det Norske Tegnspråkteater»
• Stiftet av Norges Døveforbund, med finansiering over statsbudsjettet. Prøveprosjekt 1999–2001, fast institusjon fra 2001, stiftet 2003,
• Navneendring til Teater Manu i 2004, navnets betydning: «Manu» kommer fra latin og betyr «med hånd(er)».
• Turnéteater: Reiser over hele landet for å nå publikum som er døve, hørselshemmede og hørende
• Priser og nominasjoner: Hedda-priser og nominasjoner for forestillinger som Pinocchio, Jeg var Fritz Moen og Jack og bønnestengelen.
• Teaterets mål: Å skape scenekunst på døves premisser med høy kunstnerisk kvalitet, tilgjengelig for alle.

Klikk her for å lese mer om forestillingen.