Ingen skole for døve samer – nå mister Tonje arven

Tonje Utsi er både døv og same. Hun vokste opp i Tana, men fordi hun gikk på en norsk døveskole, får hun ikke beholde reindriften. Nå må hun slakte hele flokken innen 2. desember. Norges Døveforbund mener dette er diskriminering.

TEKST Jannicke Kvitvær / FOTO Stian Samuelsen

Den norske staten har gjennom historien gjort mye urett mot samene. Stortinget ga en offentlig unnskyldning 12. november 2024, men døve samer faller fortsatt mellom to stoler. Et hull i regelverket gjør at personer som Tonje i praksis mister grunnleggende samiske rettigheter – selv om de er av samisk ætt og har vokst opp i reindrifta.

De tidligere statlige døveskolene i Norge, med internat og senere moderne botilbud, var et viktig tilbud for mange døve og hørselshemmede elever. Den siste statlige døveskolen som ble lagt ned, var A.C. Møller skole i Trondheim i 2017, da ansvaret for døveundervisningen ble overført til kommunene. Det var denne skolen Tonje gikk på.

Tonje ble født i Kirkenes, men vokste opp i Tana. Bestefaren var en stor reindrifter i distrikt D7.Tonjes far fikk aldri muligheten til å overta bestefarens reindrift på grunn av sykdom, han klaget saken inn til reindriftsforvaltningen i 2015 for å sikre at arven gikk videre. Han fikk aldri svar.

Tonje vokste opp med to kulturer og identiteter: hun er døv og hun er samisk. Fordi det aldri har eksistert egne skoler for døve samer, måtte samiske døve og hørselshemmede barn flytte til norske tegnspråklige døveskoler – ofte langt hjemmefra. Dette har gjort at døve og hørselshemmede samer har blitt – og fortsatt blir – fratatt viktige samiske rettigheter, blant annet retten til å arve reindrift, fordi, de kan i tilfeller, ikke anses som «samiske nok» ifølge reindriftsloven.

Reindriftsloven fra 2007 skal beskytte samiske rettigheter og sier at kun personer av samisk ætt som er vokst opp i samisk kultur kan drive reindrift. For å eie rein må man være registrert i en siidaandel. I dag finnes det rundt 150 vintersiidaer og 100 sommersiidaer i det samiske reinbeiteområdet.

Tonjes far døde i 2019. Han tok sitt eget liv. Tonje har aldri fått svar på hvorfor, men hun spør seg om smerten over å aldri få overta familiens reindrift var en del av årsaken. Både Tonje og halvbroren arvet reindriften, som ble delt 50/50 og registrert i to ulike siidaandeler. Da halvbroren døde i en ulykke i 2022 stod Tonje igjen som eneste arving. Hun var registrert under én siidaandel, men får i dag ikke medlemskap der, med begrunnelsen at familiens reinmerke ikke lenger finnes i D7.

Til tross for at hun er av samisk ætt, står det i brevet fra D7 at hun må slakte alle reinsdyrene innen 2. desember. Tonje spør: Er det fordi hun ikke anses som samisk nok? Fordi hun er kvinne? Fordi hun er døv?

At Tonje i dag står uten rettigheter knyttet til familiens reindrift i D7, viser et hull i regelverket. DT kjenner til en annen reindrifter som også er same og døv. Her jobber vedkommende under andre reindrifter, og eier ingen reinmerke selv.

Norges Døveforbund anser dette som diskriminering fordi Norge aldri har hatt et skoletilbud for døve samer. Døve samer har aldri hatt noe annet valg enn å gå på norske tegnspråklige døveskoler. Da Tonje vokste opp, fantes det heller ingen døveskole i Nord-Norge – nærmeste skole var Trondheim.

Norges Døveforbund mener Tonjes sak bør falle inn under «særlige omstendigheter» i reindriftsloven og har tatt kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO forteller at dersom det kan dokumenteres at Tonje blir diskriminert i denne saken på grunn av at hun er døv så kan saken bli sett på som en diskrimineringssak.

Reindriftsloven og den privatrettslige logikk og praksis i siidaandelens selvstyre er noe annet enn hvordan sedvane er i norsk arverett.

Les hele Tonjes historie i kommende utgave av DT.

Julegavetips: Ny kalender til en tegnspråkvenn

Dette året nærmer seg slutten. På tide med ny kalender!

Norges Døveforbund sin kalender er en lærerik kalender full av tegn, illustrasjoner og videoer. Ja, videoer!

Dette er en fin gave til en tegnspråkvenn eller til noen som vil lære det grunnleggende. Uansett støtter du en viktig sak.

Kjøp kalenderen i vår nettbutikk eller hos din lokale forening.

Vi har gjort det enklere å handle i vår nettbutikk. Du kan nå handle direkte fra Vipps. Se utvalget i nettbutikken og finn varer og priser i Vipps.

Prosjekt om historisk urett mot døve

Norges Døveforbund har startet et viktig prosjekt som skal dokumentere og synliggjøre den historiske uretten som døve i Norge har blitt utsatt for – som tvangssterilisering, tvangsflytting og andre overgrep. Prosjektet ledes av Ditte Emilie Hatlelid og skal bidra til økt kunnskap, anerkjennelse og rettferdighet.

Samarbeid og finansiering

Prosjektet «Tvangssterilisering, tvangsflytting og annen urett gjort mot døve» er finansiert av Stiftelsen Dam, og gjennomføres i samarbeid med Norsk Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norsk Døvehistorisk Selskap.

Om prosjektet

Prosjektet skal undersøke og dokumentere ulike former for urett som døve har blitt utsatt for i Norge – blant annet tvangssterilisering, tvangsflytting, arv, internatliv og konsekvensene av oralismen.

Gjennom intervjuer med berørte personer, pårørende og fagfolk vil prosjektet samle inn både personlige historier og faglig kunnskap som kan belyse temaet.

Intervjuene foregår på tegnspråk i trygge omgivelser i samarbeid med lokale døveforeninger. Det legges stor vekt på empati, trygghet og respekt for deltakernes erfaringer.

Formidling og mål

I neste fase vil prosjektet formidle funnene gjennom seminarer, workshops og artikler i Døves Tidsskrift, samt via NDFs nettsider og sosiale medier. Målet er å øke bevisstheten i samfunnet og bidra til politisk og sosial endring, slik at døve og hørselshemmede får bedre rettigheter og tjenester.

På sikt skal prosjektet også resultere i en dokumentarisk rapport som vil fungere som en kunnskapsbank for videre forskning og oppfølging.

Du kan lese mer om prosjektet på Stiftelsen Dam sin nettside.

Boklansering – «Detektivklubben og mysterium nr 100»

Onsdag 5. november ble barneboka «Detektivklubben og mysterium nummer 100» lansert parallelt på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk hos Cappelen Damm i Oslo. Boka, som ble utviklet på begge språk samtidig, samlet mange spente publikummere – særlig barn fra skoleklasser – og må kunne sies å være en braksuksess.

Arbeidet bak boka er resultatet av et av NDFs prosjekter, finansiert av Stiftelsen Dam gjennom programmet Utvikling: «Parallellspråklig litteratur for barn på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk».

Norges Døveforbund, som deltok på lanseringen ved prosjektkoordinatoren, setter stor pris på det gode samarbeidet med Stiftelsen Les! for et vel gjennomført prosjekt. Vi takker tegnspråkforteller Caisanne Lund, barnebokforfatter Maiken Nylund og illustratør Hege Terese Fjæra for alt arbeidet de har lagt ned i utviklingen av boka.

Boka er resultatet av et samarbeid mellom Stiftelsen Lese, Norsk barnebokinstitutt, Norges Døveforbund, Cappelen Damm og Tegntv, med støtte fra Stiftelsen Dam.

NDFs innspill til Justiskomiteen om CRPD

Interessepolitiske rådgivere Adriana Fjellaker, Elisabeth Frantzen Holte og Sindre Svindal har vært på høring i Stortinget i forbindelse med CRPD. Adriana deltok i høringssalen på vegne av NDF og fremførte et innlegg på norsk tegnspråk.

Se Adriana fremføre innlegget på norsk tegnspråk her, fra 01:12:50 – 01:15:44.

Kjære Justiskomiteen,

I dag står dere overfor et viktig veivalg.

Et valg som handler om verdighet, om likestilling – og om hvilket samfunn Norge ønsker å være. Norges Døveforbund støtter fullt ut regjeringens forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i Menneskerettsloven.

Dette handler ikke bare om juss – men om menneskerettigheter, språk og retten til å delta fullt ut i samfunnet.

Tegnspråk for livet

Utredningen NOU 2023:20 – Tegnspråk for livet slår fast at norsk tegnspråk er et fullverdig og selvstendig språk – et språk som bærer kultur, identitet og fellesskap for døve.

Likevel møter tegnspråklige fortsatt store barrierer i skole, helsevesen og arbeidsliv.

Altfor ofte nektes døve barn undervisning på sitt eget språk. Altfor mange møter helsepersonell som ikke kan kommunisere med dem. Dette er ikke enkeltstående tilfeller – det er strukturell diskriminering. For å endre dette må Norge forplikte seg rettslig.

CRPD gjør nettopp det: den gir norsk tegnspråk et vern på linje med norsk og samisk, og gjør tilgjengelighet til et menneskerettslig krav – ikke et velferdstiltak.

Et spørsmål om likeverd

Personer med funksjonsnedsettelser er Norges største minoritet, men møter flest barrierer i informasjon, utdanning og arbeid.

Inkorporering av CRPD betyr at rettighetene blir bindende – at døve barn kan kreve undervisning på tegnspråk, og voksne kan kreve tjenester på sitt språk.

Staten kan ikke lenger velge å la være.

Ved å vedta CRPD sender dere et tydelig signal:

• At Norge anerkjenner diskrimineringen som skjer, og vil ha reell likestilling – i handling, ikke bare i ord.
• Dette handler om menneskeverd, demokrati og rettferdighet.
• Om retten til språk. Retten til å bli forstått. Retten til å delta.

CRPD må inn i Menneskerettsloven – nå.