Petter Noddeland, generalsekretær, Norges Døveforbund
NDFs innspill til NOU Tegnspråk for livet
Arbeidsgruppen hos Norges Døveforbund har utarbeidet et høringsinnspill til NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Du kan laste ned vårt innspill, og sende ditt bidrag til NOU frem til 15. januar.
Regjeringen nedsatte et utvalg i august 2021 i henhold til språkloven, med mandatet å nærmere undersøke norsk tegnspråk.
Utvalget har nå presentert en rapport, en offentliggjøring som går under navnet Norges Offentlige Utredninger (NOU). Dette er et svært betydningsfullt politisk dokument. Spesifikt om tegnspråk, bærer denne NOU-tittelen «NOU 2023:20, Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk», publisert av utvalget i juni 2023. NOU-en er av historisk betydning på flere nivåer, da det aldri tidligere har blitt utarbeidet en dedikert NOU om tegnspråk. Denne NOU-en betrakter norsk tegnspråk som et eget språk, og døve og hørselshemmede som en språklig og kulturell minoritet. Dette er en stor og betydningsfull anerkjennelse for NDF (Norges Døveforbund). Det er mulig for alle å sende inn bidrag til NOU-en frem til 15. januar 2024.
Grundig arbeid med vårt innspill
Vi i NDF har nå ferdigstilt vårt bidrag. Vi har grundig arbeidet med innspillet vårt, med opprettelsen av en arbeidsgruppe bestående av ulike representanter fra tegnspråkmiljøet. Våre tanker og bidrag er blitt diskutert på forskjellige nivåer i organisasjonen gjennom hele høsten 2023.
Denne NOU-en understreker behovet for ytterligere diskusjoner og arbeid innen tegnspråkfeltet. Det er viktig å forstå at feltet ikke er fullstendig utredet med denne NOU-en alene. Det kreves flere NOU-er og utredninger på ulike områder. Samtidig haster det med flere av områdene som berøres av NOU-en. NDF forsøker gjennom dette høringsinnspillet å være en ressurs, idet vi ser at organisasjonen kan bidra til å implementere flere av tiltakene som foreslås i NOU-en.
13 temaer
Vårt innspill omfatter totalt 13 temaer, fra overordnede planer, oppvekst, mangfold, eldre, tolketjenester, medier, til underholdning og kulturopplevelser på tegnspråk.
Vi har opprettet en egen side med informasjon om NOU. Du kan blant annet lese mer om NOU, se video av utvalgsleder Hilde Haualand – som oppsummerer litt fra NOU 2023:20 Tegnspråk for livet og laste ned vårt innspill.
Ditte Emilie Hatlelid er utvalgsmedlem i NDFs mangfoldsutvalg. Mangfoldsutvalget har skrevet et høringssvar til «Sannhet og forsoning- grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
I videoen oppsummerer Ditte hva som ble skrevet i høringssvaret. Dere kan lese vårt høringssvar ved å laste ned PDF-filen nedenfor, eller lese teksten på denne siden.
Høringssvar: Sannhet og forsoning– grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Finnes samisk døve- samiske tegnspråklige i det samiske samfunnet?
Norges Døveforbund (NDF) er en språk- og kulturpolitisk interesseorganisasjon som arbeider for å bedre døve og hørselshemmedes tilgjengelighet og anerkjennelse i samfunnet, også som en språklig og kulturell minoritet. Norges Døveforbund arbeider politisk for å sikre rettigheter til døve, hørselshemmede og andre tegnspråklige. Det betyr at også samiske døves rettigheter er en del av vårt ansvar og dermed velger å svare på denne høringen. NDF har samiske døve i sin organisasjon.
Norsk tegnspråk (NTS) er et minoritetsspråk på lik linje med andre norske minoritetsspråk. Ny språklov i januar 2022 anerkjenner norsk tegnspråk som et nasjonalt tegnspråk.
NDF har lest rapporten med stor interesse og vil berømme rapportens innhold. Det er gjort et godt og sant stykke arbeid. NDF ser likevel at den siden av rapporten som handler om forsoning og bruker dette begrepet er noe problematisk da anerkjennelse og rettigheter ovenfor det samiske samfunnet fremdeles på mange områder ikke følges opp av myndighetene. Da er det etter vårt syn mer realistisk å ha blikket på opprettende og anerkjennende tiltak. NDF støtter også forventningen om at hver gruppe har rett til å få sin prosess behandlet særskilt, av den grunn besvares denne rettet mot det samiske samfunnet.
NDF ønsker å rette oppmerksomhet på samiske døve. Samiske døve er og har vært usynlig i døvesamfunnet, og vi registrerer at de også er usynlige i det samiske samfunnet. Vi ser med stor bekymring på at rapporten overhodet ikke omtaler denne gruppen, en gruppe som er en minoritet i minoriteten. NDF har merket seg at Sametinget har begynt å løfte denne gruppen i sitt samfunn. Spesielt vil vi rose Sametingsrådets medlem som via sosiale medier la ut videoklipp på tegnspråk i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 2022. NDF har også registrert at det av og til er innlegg på tegnspråk fra Sametingets plenum. Dette bidrar til en viktig synliggjøring og via dette muligheter for at samiske døve på sikt kan få bedre tilgjengelighet. Det haster.
Det ser ut til at det finnes lite kunnskap og informasjon om samiske døve og samiske tegnspråklige. Det vi vet er at døve som oftest ble sendt til døveskoler og vokste opp på internat. Dette fordi hjemstedet ikke hadde kompetanse eller kunnskap om døve. Det er også lite kunnskap om hvor samiske døve etablerte seg etter endt skolegang og hvilken relasjon de har til sin familie og samisk språk og kultur. Da heller ikke hvordan dette har påvirket deres liv.
Trondheim hadde en døveskole med internat som ble etablert i 1825. Mange samiske elever ble sendt dit. Iflg Norsk Døvemuseum vet man lite om disse barna og hva som hendte med dem. Samiske elever lærte norsk tegnspråk i skolegården og hadde norsk tale og skriftspråk som opplæringsspråk. Ut fra dette ser en at døveskolene også har bidratt til fornorskingsprosessen av samiske døve elever, både språklig og kulturelt.
«Samisk skolehistorie» sitat fra Ellana Risten, født i 1930, som ble sendt til Trondheim offentlige skole for døve da hun var ca. 10 år gammel; «Jeg ble skolert vekk fra min kultur, men husk at det var nødvendig. Kautokeino hadde ikke kunnskap eller tilbud til døve elever. Alternativet hadde vært å ikke få skolegang i det hele tatt. Hva da? Det er vondt å ha mistet sitt språk og sin kultur, men jeg fikk et annet som jeg kan kommunisere på».
Fornorskningen har om enn rammet samiske døve barn hardere i og med at de som regel ble sendt til døveskoler uten mulighet til å lære seg samisk. NDF ber om at dette må løftes opp og drøftes for å sikre samiske døve barn et fullverdig tilbud som inneholder både tegnspråk, samisk og norsk. Dette gjelder også familie og nærpersoner. Det er i tillegg et viktig tiltak å tilby voksne døve samer samisk opplæring på norsk tegnspråk jmf rapportens pilar 2 – Språk.
NDF vil at det igangsettes et arbeid rettet mot å utdanne tolker som behersker tegnspråk og samisk. Dette er et viktig tiltak for å styrke og igjenopprette tilgang for døve samiske tegnspråklige til sitt eget samfunn jfm rapportens pilar 3 – Kultur.
NDF vil foreslå at det nedsettes et arbeid som kan se på samiske døves historie i Sapmi, i samarbeid med NDF og Norsk Døvemuseum, om hvordan fornorskningsprosessen har hatt innvirkning på samiske døves liv og helse, siden dette også er gjeldende, ikke bare på norsk side, men også svensk, finsk og russisk side og implementere dette i rapportens pilar 1 – Kunnskap og formidling.
Fra og med 1. januar tar Niels Kristensen permisjon fra stillingen som forbundsleder. Jannicke Kvitvær er nestleder, og tar over som forbundsleder.
Tekst til video:
Niels Kristensen:
Som forbundsleder har jeg søkt om permisjon fra og med 1. januar 2024. I 2024 ønsker jeg å jobbe med et DAM-prosjekt, «Er det liv i distriktene?». Representanter i forbundsstyret kan ikke være ansatt hos administrasjonen, det er i strid med NDF sine vedtekter.
Forbundsstyret har behandlet saken, og innvilget søknaden om permisjon fra 1. januar 2024. Jeg er veldig glad for at Jannicke Kvitvær tar over som forbundsleder. Og jeg vil ønske henne masse lykke til med arbeidet som forbundsleder.
Jannicke Kvitvær:
Hei, jeg heter Jannicke og er nestleder i forbundsstyret. Fra og med 1. januar tar jeg over som forbundsleder. Camilla Høiberg blir da nestleder. Jeg ser fram til samarbeidet med dere.
Norges Døveforbund utlyste generalsekretærstillingen den 16. oktober. Hans stilling avsluttes den 31. juli 2024 etter seks år. Petter Noddeland hadde muligheten til å søke på stillingen.
Tekst til video:
Norges Døveforbund har mottatt søknader til generalsekretærstillingen som tidligere ble utlyst. Etter grundig gjennomgang av søknadene har forbundet besluttet å tilby generalsekretær Petter Noddeland forlengelse av hans stilling, en 6–årig periode fra og med 1. august 2024.
Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Petter Noddeland som generalsekretær hos Norges Døveforbund.
Generalsekretær Petter Noddeland er glad for fornyet tillit
– Jeg takker for tilliten fra forbundet og gleder meg til å fortsette det viktige arbeidet i Norges Døveforbund. Fra 1. januar 2022 har vi tegnspråk i Språkloven, men vi ser at det krever mye arbeid å følge opp dette. Vi må holde trykket oppe for å heve tegnspråkets status. Spesielt NOU-en «Tegnspråk for livet» må følges opp, og språkpolitikken må følges opp som sektorovergripende politikkområde. Det er viktig å arbeide aktivt for å sikre at tegnspråket blir anerkjent og respektert på alle samfunnsnivå. Jeg ser frem til å ta fatt på seks nye år med flinke og engasjerte folk i NDF og våre lokalforeninger! Sammen skal vi styrke posisjonen til tegnspråket og sørge for at det blir en viktig del av samfunnet vårt.»
Artikkelen må sies å være vitenskapelig uforsvarlig og full av feil. Dette representerer en tilnærming vi har beveget oss bort fra. Riksen har på sin nettside uttalt at barn med CI ikke kan oppnå normal hørsel, uansett hvor mye hørselstrening de gjennomgår. Artikkelen nevner dette også, men overskriften og introduksjonen skaper en annen oppfatning. Døve kan ikke oppnå normal hørsel med CI. Det er først på slutten av artikkelen at det blir nevnt, men nesten som en bisetning.
Vi finner det opprørende at tegnspråk ikke blir nevnt i artikkelen. Det påpekes på slutten av artikkelen at det er stor variasjon blant barn på hvordan CI fungerer, så innrømmer artikkelen indirekte at de gambler med barns liv. NDF mener at barn må få tilgang til både CI, talespråk, tegnspråk og hørselsteknisk utstyr fra fødselen av. Ved tidlig tilgang til alle hjelpemidler kan barn utvikle både tale- og tegnspråk. Det er dette som er riktig språkstimulering. Det bidrar til at de blir tryggere på seg selv. Vi har nok av vitenskapelige artikler som sier at tegnspråk hjelper på talespråk.
Ved å kun lære ett språk, risikerer vi at barn lider av språkdeprivasjon. Vi har jevnlig dialog med skoler som underviser i tegnspråk. Disse skolene tar imot elever som har vært integrert i nærskoler de første årene. Dessverre mislykkes mange av disse elevene og ender opp på tegnspråkskoler. Disse elevene har språkdeprivasjon. For dem er det egentlig allerede for sent. De ville ha unngått dette hvis de hadde fått tegnspråk sammen med talespråk fra fødselen av. NDF ser nå på flere muligheter til å følge opp artikkelen, for den kan ikke stå uimotsagt.
Stillheten er brutt for alltid: Nå kan døve barn høre
